Påstanden om at det finnes en «hidden order» som styrer vår klodes utvikling hevdes av en rekke fysikere og matematikere. Finansmarkedene er i så fall neppe noe unntak for en slik påvirkningen. Det finnes eksempelvis mange finansaktører som baserer seg på forholdstall oppdaget på 1200 tallet av den italienske matematikeren Leonardo Pisano Bigollo, bedre kjent som Leonardo Fibonacci da Pisa.

Hvorvidt slike beregninger virker av fysiske eller matematiske årsaker, alternativt fordi mange nok tror og reagerer på dem, er mindre viktig. Dersom markedet påvirkes av det ene eller andre som er matematisk forklart, vil det kunne gi en viss forutsigbarhet og der igjennom muligheter.

To slike forhold ser vi idag. Størrelsen på oppgangen på verdens mest fulgte aksjeindeks, S&P-500, er nå lik foregående oppgang. Det var oppgangen som fulgte «krakket» i teknologiaksjer. Sistnevnte tok med seg øvrige markeder på en tre års nedtur. Det er imidlertid ikke bare at nåværende oppgang er lik i størrelse, den er også lik i lengde. Chartet under viser hvordan det nå er symmetri i både mengde og tid.

Spørsmålet er om dette har noen som helst betydning i dagens situasjon. Spør man de som lever av at aksjer stiger, vil man få et utvetydig «Nei» som svar. Spør man de som idag har skiftet fra å selge aksjer til å selge kredittobligasjoner, vil disse svare at «Det nok er best å flytte pengene fra aksjer til kredittobligasjoner». Spør man de med helt frie mandater vil disse gjerne påpeke at «Veksten i verden faller og gjelden stiger – det er derfor god grunn til å være forsiktig».

Investorer i dag forvirres med andre ord av diametralt motstridende anbefalinger. Finanshusene pålegges riktignok nøktern og nøytral rådgiving overfor kundene, men dette blir sjelden fulgt opp. De som forsøker å gjøre dette vil i tillegg komme til kort gjennom at de fleste investorer og sparere ikke får tilgang til produkter som kan verne dem mot betydelige kursfall i finansmarkedene.

I mangel på produkter som kan redusere risiko, er de fleste investorer overlatt til seg selv når det gjelder å styre denne. Matematikkens objektivitet kan imidlertid her bidra som opplysning og til beslutningsstøtte.

Fredagens aksjefall i USA er det tredje største i år og det største siden begynnelsen av juni. Det synes dermed som investorene på fredag hadde liten respekt for løftet fra den amerikanske sentralbanken om å «støtte markedene med ubegrensede midler». Et løfte gitt for bare én måned siden. Noen svake selskapsresultater for 3. kvartal kombinert med frykt for 25 årsdagen for «Krakket i 1987», var nok til å skape usikkerhet. Øvrige markedesaktører vil denne uken holde pusten og håpe på at sentralbankene kommer på banen dersom nedgangen tiltar.

Artikkelen ble publisert mandag, 22. oktober, 2012 klokken 08:04 og er arkivert i kategorien Hedge, Marked, Råvarer, Samfunn. Du kan følge denne artiklens kommentarer via RSS 2.0. Both comments and pings are currently closed.