Dyktighet er overvudert – evnen til å kontrollere risiko er utslagsgivende.
I en spalte i Dagens Næringsliv lørdag henviser investeringsdirektør Trym Riksen i DNB Privatbank til en studie av pokerspillere gjort av herrene Meyer, von Meduna, Brosowski og Hayer. Studien heter «Is Poker a Game of Skill or Chance?».
Studien viser to ting: Ferdigheter er sterkt overdrevet med hensyn til utfallet, mens evnen til å kontrollere risiko hadde en betydelig innvirkning. Kort sagt utmerket vinnerne seg gjennom å kaste seg raskt når de ikke satt med gode kort.
Det samme gjelder innenfor trading og investering. Konklusjonen i studien sammenfaller således med med mine egne erfaringer og observasjoner fra over 30 år i finansmarkedene. De som gjør det bra over tid er de som raskt ser at utviklingen ikke går slik de hadde trodd og enten kvitter seg med posisjonen direkte eller har sørget for at en stop loss gjør det for dem.
Fordelen man kan ha i finans over poker når man kaster seg, er at man enkelte ganger kan være heldig å komme seg ut til break-even eller med gevinst. Denne fordelen er dessverre for mange en psykologisk ulempe. I poker vet du at du taper innsatsen, mens mange i finansmarkedet nøler med å kaste seg før de i det minste er tilbake på null. Det er slike som blir med markedet ned 65% som i 2008.
Riksen skriver: «Den tyske forskergruppens pokerstudie er verdifull. For det første er den en generell påminnelse om at mange aktiviteters utfall bare skyldes tilfeldigheter; når vi ser at noen lykkes, er vi mennesker flinke til å finne opp grunner til aktiviteten endte med suksess, selvom suksessen bare skyldtes flaks.» Direkte overført betyr det at det er ikke dyktighet bak inntjeningen til de som sitter lastet opp med like mye aksjer til enhver tid. En verdiøkning kommer fra noe de ikke er istand til å påvirke, nemlig fra et løft i det økonomiske tidevannet (eller som de siste årene; økonomiske stimulanser fra sentralbanker).
Dessverre er det slik at de aller fleste av disse blir med tidevannet ut igjen også. Det er gjerne da de våkner og skylder på markedet.
Det er ikke tilfeldig at kun få av de genierklærte risikotakerne på åttitallet kom frem til nittitallet. Krakket i 1987 tok seg av de fleste som i årene før dette hadde blitt rike ved ren flaks. På nittitallet dukket det nye storspekulanter opp og igjen genierklærte media disse. Med unntak av de som hadde stor gjeld til bankene, ble de fleste av disse «båret ut» da Oslo Børs falt 40% på høsten 1998.
Da vi gikk inn i det nye tusenåret dukket nye navn frem. Disse ble hjulpet av den hodeløse etterspørselen etter selskaper som på en eller annen måte kunne utnytte seg av internett. To år senere er imidlertid de fleste av disse borte. Igjen med unntak av de som hadde stor gjeld til bankene.
Bankene ønsker nemlig ikke å ta store tap. Årsaken til dette er at det ikke bare reflekterer dårlig saksbehandling, men også stiller spørsmål ved ledelse og kontroll. Dette er ingen god kombinasjon med hensyn på å trygge karrieren til de angjeldende. Det er med andre ord egeninteresse og ikke debitors ve og vel de har i tankene når de sparer de angjeldende.
Den forløbig siste generasjonen av svært risikovillige investorer ble «født» etter 2003 og var medieyndlinger og genierklært frem til 2008. Den påfølgende nedgangen var kraftig nok til å legge en rekke økonomiske, så vel som personlige tragedier i sitt kjølvann.
En som skulle komme til å erfare begge deler fortalte meg i slutten av august det året, at nå var det kun noen få prosent igjen til bunnen og det var derfor ingen grunn til å gi seg. Personen hadde gjentatte ganger blitt omtalt for å ha levert svært høy avkastning og forvaltet som følge av dette mange milliarder. Nedgangen i 2008 var på dette tidspunktet på 18%, stor nok til at alle gevinster som var opptjent gjennom flere års forvaltning var visket ut. Den angjeldende hadde ved tidligere børsfall klart seg ved å benytte strategien «When in trouble, double». Dessverre er det slik at i et finansmarked fylt av «fete haler» og seriekorrelasjon, har denne strategien 100% sannsynlighet for tap over tid. Siden vedkommende mente at bunnen var nådd, ble posisjonen doblet gjennom maksimal belåning. Dessverre falt Oslo Børs ytterligere 56% og gjorde med det slutt på alt.
Det er flere slike tilfeller. Media som har genierklært disse personene ønsker ikke å fremstå som idioter og toner derfor ned omtale av utfallet.
Uansett, når leserne ikke informeres om hvor få det er som lykkes av de som forsøker seg på hodeløs spekulasjon, sitter man igjen med inntrykk av at det er lett å spekulere seg til store formuer. Det samme gjør man når man ser finaler i pokerspill hvor en rekke solbrille- og capsbekledde nerder sitter rundt et bord med stabler av sjetonger rundt seg. Den store mengden som tapte innsatsen sin i de innledende rundene vises ikke skjermen. Årsaken til dette er at TV-sendingene er sponset av spillselskaper. Spillevolumene øker ikke hvis man viser alle som taper.
Det som er inspirerende med studien til de tyske herrene, er konklusjonen. Denne sier ifølge Riksen at «Ekspertene bare utmerket seg gjennom en bedre evne til å kontrollere tap enn gjennomsnittsspilleren når de fikk utlevert dårlige kort.»
Dette er en egenskap som fullstendig er blitt oversett av investorer takket være at Norge er at land som på de fleste måter er blitt forskånet for finans- og gjeldskrise. Det er heller ikke lett å oppdage gjennom at de som annonserer ofte velger et fordelaktig utvalg av sin avkastningshistorikk.
Selv myndighetene er blinde for viktigheten av å kontrollere risiko i og med at verdipapirfond som kan kjøpes av hvermansen ikke har mulighet til å redusere risiko uansett hvor dystre forvalterne måtte forvente at fremtiden vil bli. Denne sløvheten er ikke bare et produkt av det velferdssamfunnet vi har, men av illusjonen om at denne aldri vil ta slutt. Takket være at så mange foretrekker illusjonen fremfor å verne seg mot eventuelle endringer, er det dessverre lite sannsynlig at noen vil bli stilt til ansvar for kommende økonomiske og personlige tragedier. Slik har samfunnet vårt utviklet seg.
Forfatteren Malcolm Gladwell hevder i sin bok «Outliers» med undertittelen «The history of success» at talent er svært overdrevet. De som blir dyktige til noe blir dette gjennom hardt arbeid og forsakelse over tid.
/Peter
Den er fin:
Suksess= talent+flaks
Stor suksess= litt mer talent+mye mer flaks
Og det er rart med det, har man talent så får man mer «flaks».
Dessverre er det slik at skal jeg bruke arbeidstiden, så må det være av interesse for virksomheten vår.
Ellers ser det ikke ut som om finansavisen vil ta opp hedgefondsaken…
Skal ta å forhøre meg litt her,men det blir jo ikke så lett hvis det ikke er du som bestemmer…..?……
Interessant poeng hvor paralellen du drar til Finans er absolutt relevant. Men den forskningsartikkelen du linker til er alt blitt forkastet som kvasi forskning uten hold i metode bruken.
http://blogs.scientificamerican.com/cocktail-party-physics/2012/08/27/knowing-when-to-fold-em-the-science-of-poker/
Her kan du lese en rask nedsabling av artikkelen.
Takker Lasse.
/Peter
Peter,
Takk for (enda et) fint innlegg.
Takk for inspirerende ord og et godt sitat.
/Peter
Dette synes jeg var et av dine beste innlegg, takk! For de som måtte investere egne eller andres penger i finansielle instrumenter og som ble forbløffet over essensen i innholdet; bokmerk innlegget snarest og les igjennom hver gang før du vurderer å gjøre en ny investeringsbeslutning! ‘Konseptet om sannsynlighet’ som Peter skriver, er det aspektet ved trading (investering, moneymanaging, kall det hva du vil) som, for de fleste er grunnen til ruin i det lange løp, men for de få som velger å akseptere og implementere, er nøkkelen til konsistente positive avkastninger. Forøvrig er Peters stikk til myndighetenes håndtering og retningslinjer for hvordan verdipapirfond skal opereres et tema jeg tror vil bli diskutert mye i årene som kommer. Dagens løsning er skadelig for fondsspareren, og alternativene kan bare bli bedre.
Deler et relevant sitat fra en av verdens beste hedgefondforvaltere, Steve Clark i The Omni Global Fund:
“Your job as a trader is to make the line go from bottom left to top right. That’s it. If the line goes down too much or too long, you were wrong. [ ] You had managers in 2008 that lost 50%, and in some cases even as much as 80%. Why ? Because they couldn’t accept they were wrong. They kept doing the math, and they kept saying they were right. They missed the point. Their math might have been right, but their job isn’t to do the math; their job is to trade what is in front of them. You had guys saying they were right, the market was wrong, and that they had billions of dollars in embedded value in their portfolio. Their job isn’t to create billions of dollars in embedded value; their job is to make the line go from bottom left to top right. Once you understand that is your job as a trader, you have to start protecting the direction of the line”.
Jeg holdt foredrag i Porsgrunn og Tønsberg ifjor, riktignok om et annet tema. Denne måneden er det Oslo, Gardermoen, Stavanger og New York som står på foredragslisten. Det kan være en mulighet i november. Foredragskalensderen min og vurdering av relevanse styres imidlertid av andre hos oss.
Det hender at jeg holder foredrag for samarbeidspartnere. Jeg var blant annet engasjert for å snakke en halv dag om motivasjon i Sverige ifjor. Oppdragsgiveren var en nordisk bank.
/Peter
Var det mulig å få deg til Grenland(Skien/Porsgrunn) i foredragssammenheng?Kunne event. få det som et frokostseminar i DnB-regi om du skal ha betalt for det?Jeg har gode forbindelser der.
Det er riktig og viktig å forstå at vi i finans kun snakker om sannsynligheter. Sikkert er noe først når vi har realisert en gevint eller et tap. Når vi aksepterer konseptet om sannsynlighet forstår vi også at vi inn i mellom vil lide tap, selv i situasjoner hvor vi var overbevist om at vi ville tjene penger. Evnen til å ta tap må trenes og trenes jevnlig. Små tap kan være irriterende, men så lenge de ikke er annet enn små er det lett å tjene dem inn igjen. De beste traderne vinner og taper med samme sinn. De blir ikke emosjonelle. De fleste av oss må arbeide hardt med oss selv for å få dette til. En av de mest fasinerende med livet, etter min mening, er at vi aldri blir utlært.
Jeg har forøvrig holdt en rekke foredrag om psykologi og adferd i trading og investering. Senest i Stavanger i går kveld. Neste er i Trondheim senere i måneden.
/Peter
Å kunne kaste seg raskt er ingen liten ting.Det er det det dreier seg om.Man vet aldri-jeg gjentar aldri hvor langt en aksje eller et marked faller.Man kan ha tekniske nivåer og Fibonacci-nivåer som kan stemme,men det er sannsynligheter og ikke noe annet.Å kunne kaste seg raskt krever intenst fokus og erfaring for hva som er vesentlig og det tar år å lære.Er så enig med deg Peter.Men hvordan trene opp kunsten å kaste seg raskt nok?
Takk for inspirerende ord Øyvind.
/Peter
Minner meg på Daniel Kahneman sin formel for suksess:
Suksess= talent+flaks
Stor suksess= litt mer talent+mye mer flaks
Som fører til at det er de samme du ser på vei opp, som på vei ned, dvs når flaksen har tatt slutt. Å forbli på toppen er nok mer enn en kan forvente.
Hei Christian,
Takk for hyggelig tilbakemelding.
Jeg følger dessverre ikke andres blogger, så kan ikke anbefale deg noen. Jeg lager nyhetssøk om temaer som interesserer meg og med dette som utgangspunkt kommer jeg av og til til interessante blogger. Financial Times har noe som heter Alphaville som ofte dukker opp i slike. Den største utfordringen i dagens informasjonssamfunn er filtrering og vi bruker mye tid på å definere nyhetssøk om spesifikke temaer for å spare tid. På Twitter følger jeg 57. Jeg er nøye med hvem eller hva jeg følger. Noen synes dette er sært, jeg kaller det fokusert 🙂
/Peter
Hei, og takk for et av mange gode innlegg.
Jeg studerer finans, og lærer mye av å lese bloggen din. Oppdaget også nylig Riksens blogg gjennom en tweet om likheten mellom et av hans-, og et av dine innlegg. Også der finner jeg mye lærerikt/interessant. Jeg antar at du har en viss oversikt over liknende publikasjoner/nyhetskilder/blogger om økonomiske tema, og lurte på om du har noen anbefalinger? Interessante twittertips mottas også med takk, gitt at de ikke skriver 50+ tweets daglig.
Nok en gang et meget interessant innlegg Peter.
«The truth is not a democracy». Fortsett ditt gode arbeid for sannheten.
Peter, dette er så utrolig sentralt og viktig å forstå. Takk for at du (og Riksen) skriver sånne innlegg. Folk aner ikke hvor mye flaks (og uflaks) de har. Det som gjelder er å kunne håndtere det.
En ting som flere av markedsførere / informasjons ansvarlig i nevnte bedrifter med hell kunne hatt sterkere fokus på. Er frykt. Folk flest, bedrifter inkludert, fra de virkelig store, til de veldig små. Vil i et velferdssamfunn over tid komme til et punkt hvor frykten for å miste det man har, langt overstiger drømmen / grådigheten om å få mye mer. Kortversjonen er at for mange er frykten for å tape, større en gleden av å vinne. Da trenger man ikke bare å tegne et kart med «evig solskinn» men vise hvor det regner også. Det virker trygt. Det virker solid. Det virker ærlig.