Det er idag 25 år siden «Krakket på Wall Street». Finanstilsynet har muligens i denne anledning nettopp valgt å utgi publikasjon «Finansielle Utviklingstrekk«. Den er på 93 sider og forteller om hva Finanstilsynet følger med på og er bekymret over. 25 år etter at Dow Jones indeksen falt 25% på én enkelt dag kan jo dette være betimelig.

Én av bekymringene til Finanstilsynet er såkalte «crowded trades». Dette er normalt en betegnelse som brukes for å beskrive at for mange «dumme» penger er plassert i det samme aktiva. Følgende av en «crowded trade» er gjerne at det blir veldig trangt i døren når dette snur, med det resultat at det aktuelle aktiva «kollapser».

Noe underlig er det at Finanstilsynet kun synes å være bekymret over dette når det gjelder hedgefond. Hvorfor dette er underlig er at hedgefond idag får ha langt lavere belåningsgrad enn eksempelvis private investorer, for ikke å snakke om banker. Hedgefond må også stille sikkerhet i form av kontanter eller amerikanske statsobligasjoner for sine posisjoner.

En av de mest «crowded» investeringene vi har opplevd var teknologiaksjer i år 2000. Historien viser at kjøperne var privatpersoner og aksjefond. De fleste hedgefondene som var involvert var av den oppfatning at oppgangen var tuftet på hinsides forventninger og galskap. De dyktige hadde solgt slike aksjer short og bidro dermed til å holde igjen oppgangen, ikke forsterke den. Uten røster som påpekte galskapen ville utfallet etter all sannsynlighet blitt enda verre.

Det ble imidlertid ille nok. Den amerikanske teknologindeksen, NASDAQ, raste 78% på tre år og millioner av sparere tapte formuen sin. Tilsynsmyndighetene stod den gang tause på sidelinjen som om det hele var en naturkatastrofe det var umulig å forutse.

Det er idag som sagt 25 år siden «The Crash of 1987». Den gang fantes det få hedgefond og på grunn av at aksjer hadde steget sammenhengende i 5 år, var den alminnelige oppfatningen at dette bare ville fortsette. Denne historien skulle vi komme til å gjenta i 2008.

De kraftige kursfallene på aksjebørsene i 1987, 2000 og 2008 skyldes alle «crowded trades» og mangel på nyanserte meninger. Den all vesentlige delen av denne kapitalen kommer fra vanlige verdipapirfond som ikke har anledning til å trykke på bremsen når det bærer galt av sted. Veidirektoratet ville aldri slippe en bil med slike egenskaper ut på norske veier. Finanstilsynet er imidlertid mer bekymret over biler som har bremser enn de uten dem.

Det har ikke vært mye læring på 25 år.