Jeg var i London tidligere denne uken og møtte investorer, banker og andre forvaltere. Under ett av disse møtene spurte en investor: «What keeps you awake at night in this environment?». Det vedkommende ønsket å vite var hva vi som forvaltere i dagens situasjon var mest bekymret over.

Slike spørsmål får man sjelden i Norge. Mitt inntrykk er heller at fokus går mot hva vi mener er den enkeltstående beste muligheten i dagens børsmarked. Hører du til sistnevnte kategori kan du la være å lese resten av bloggen. Er du derimot søvnforsker eller en investor som ser at en verden full av gjeld og med fallende vekst kan ha sine utfordringer, kan det resterende være av en viss interesse.

Nyheter om ytterligere pengetrykking fra verdens største sentralbanker (EU, USA, Japan og Kina), var i september istand til å forlenge den positive stemningen som begynte i juni med ytterligere én måned.

Den alminnelige og etablerte oppfatningen i verdens finansmarkeder for tiden er at de ovennevnte tiltakene har fjernet risikoen for store kursfall. Det kjedelige med etablerte sannheter er at de har en tendens til å lure oss til å tro på dem fullt og fast. Én ting som er sikkert med dette er at om vi så gjør, vil vi garantert ikke være forberedt på et annet utfall.

Dette ser vi tydelig i de ulike finansmarkedene hvor meglere unisont har meldt at investorer kvitter seg med alle former for kursforsikring. Dette være seg salgsopsjoner på aksjer eller kredittbeskyttelse på obligasjoner (CDS). Prisfallet på disse har vært dramatisk ettersom det har vært få kjøpere. Et tilbud som langt overgår etterspørselen har denne effekten.

En annen konsekvens dette har er at det ikke vil være mange investorer som vil være beskyttet mot det «utenkelige», nemlig om sentralbankene ikke er i stand til å forhindre kursfall. Markedet har gått «all in» på at disse vil sørge for at et stort kursfall ikke skjer. Investorer og forvaltere er nå så redde for å gå glipp av noen tiendels prosenter i avkastning at de lar porteføljene sine stå fullstendig uten kurssikring.

Det er i denne forbindelse nå interessant å notere seg at aksjemarkedene i landene hvor ytterligere tiltak ble annonert og feiret, idag er lavere enn før tiltakene ble annonsert.

De fleste, spesielt de som forvalter andres penger synes det er bedre å tape i flokk enn å være den som henges ut for å ligge litt bak avkastningstoppen. Risikojustert avkastning er tross alt historisk kun noe investorene er opptatt av når det allerede har gått galt. Det er da en stor trygghet for de fleste forvaltere å kunne si at «ingen andre beskyttet seg heller». Investorene på sin side burde nå ha opparbeidet nok erfaring til selv å velge annerledes.

Det som idag gjør oss søvnløse er tanken på om forutsetningen om at «faren er over» er falsk. Hva hvis sentralbankene ikke er i stand til å holde igjen «vannet» og demningen brister? Én ting synes sikkert og det er at siden omtrent ingen har brydd seg med å ta på redningsvest, vil et slikt scenario være en katastrofe. Det ville være en skikkelig sort svane, men de finnes jo ikke gjør de vel?

Chartet viser indeksen over de 50 største europeiske børsnoterte selskapene.