I 1982 uttalte daværende nestleder i Arbeiderpartiet, Einar Førde, at: «Å stimulera børsen vil vera som å bæra havre til ein død hest». Påstanden ble formidlet fra Stortingets talerstol. Heldigvis delte ikke Høyre regjeringen den oppfatningen og Aksjesparing Med Skattefradrag (AMS) ble vedtatt.
Ordningen bidro til en betydelig økning i interessen for å spare i aksjer. Volumet på Børsen steg kraftig og det samme gjorde bedriftenes mulighet for å hente inn frisk kapital. AMS-ordningen ble utvidet av Brundtland-regjeringen i 1995, men avskaffet av regjeringen Bondevik med virkning fra 1. januar 2000.
Gitt betydningen kapitalinnhenting over Oslo Børs har hatt for norsk næringsliv de påfølgende 30 årene, kom det ikke som noen overraskelse at Førdes prognose ikke ble henvist til under Arbeiderpartiets 125 års feiring.
Nå er det imidlertid tegn som tyder på at «hesten» igjen er iferd med å bli sulteforet. Volumene har falt dramatisk og dette til tross for at vi har en rekke trykte, elektroniske og audiovisuelle medier som idag har spesialisert seg på markedsføring av aksjer.
Den daglige omsetningsverdien på Oslo Børs har falt med 80% i forhold til hva den var i 2007. For meglerforetakene har situasjonen vært langt mer alvorlig ettersom kurtasjen per aksje samtidig har falt dramatisk. Ikke bare har inntektene fra aksjemegling falt gjennom gulvet, men meglerforetakenes kostnader har samtidig økt voldsomt. Sistnevnte som følge av at myndighetene har økt sine regulatoriske krav og lagt bonustak på denne bransjen alene. Finansforetakene har blitt tvunget til å kompensere dette gjennom økning av fastlønn.
I Norge ville sittende regjering nemlig høste politisk gevinst ved å straffe ledere av norske finansforetak for en finanskrise som amerikanske banker, meglerhus og ratingbyråer stod bak. Siden bonusene hos sistnevnte ikke på noen måte er blitt berørt, må man anta dette er ment som et eksempel på sosialisme på tvers av landegrensene. Enten det, eller en av de merkeligste eksemplene på «sommerfugleffekten» jeg har observert.
Følgene av inntektsbortfall og kostnadsøkning er masseoppsigelser på den ene siden og latterliggjøring av resultater på den annen.
Volumene på New York børsen er også på det laveste nivået på 5 år. Ifølge CNN er det en rekke grunner til dette. Den første er at man har «mistet en hel generasjon med investorer». CNN hevder at årsaken til dette er en overdreven og feilaktig markedsføring av aksjer som spareform forut for 2008. Unge mennesker som på forhånd hadde krysset av for lav risiko hadde blitt anbefalt altfor stor andel aksjer i sine porteføljer. Denne gruppen investorer er blitt til hva man idag kaller: «The young and the riskless».
Meglerhuset Merrill Lynch har nylig gjennomført en undersøkelse hos unge amerikanere. Disse er definert som sparere under 34 år. Undersøkelsen viser at disse nå for første gang i historien er blitt mer forsiktige med hensyn til sine investeringer enn aldersgruppen 35-64 år.
Ifølge samme undersøkelse erklærte over 1/3 av de spurte seg enig i utsagnet: «After what’s happened in the markets the past few years, I’ll never feel comfortable investing in the stock market.»
Konkursen i meglerhuset MF-Global, krisen i Knight Capital og halveringen av kursen på Facebook bare 3 måneder etter børsnoteringen har alle bidratt til å forsterke denne mistilliten ytterligere.
På global basis har det det siste årene vært massiv innløsning av aksjefond og samtidig rekordtegning i obligasjonsfond. Den delen av kapitalen som skytes inn i fond som investerer i selskapsobligasjoner kommer heldigvis næringslivet til gode. Det blir bare ikke samme type risikokapital som når man investerer i aksjer.
For selskapene betyr lån fremfor aksjekapital at kostnadene øker og likviditeten minsker gjennom at selskapene er nødt til å betale renter. Samtidig må de sørge for å ha penger tilgjengelig til å tilbakebetale hovedstolen ved forfall.
På grunn av etterspørselen og effekten denne har på obligasjonskursene, kan enkelte av disse lånene etterhvert få mer aksjelignende egenskaper enn obligasjonsinvestorene er klar over. Vi skal bare 4 år tilbake før mange av disse lånene viste seg å ha større kursrisiko enn aksjer.
Skulle vi oppleve en tilsvarende utvikling vil det, på grunn av volumene i obligasjonsfondene, idag potensielt være langt mer penger som forsøker å komme seg ut gjennom en trang dør enn det var i 2008.
En del investorer burde derfor tenke på om det ikke er et alternativ å eie aksjer fremfor obligasjoner, spesielt hvis man allikevel tar aksjelignende risiko. Likviditeten og transparensen i aksjer er dessuten langt større.
Ikke bare det, men gjør man dette gir man hesten samtidig sårt tiltrengt næring. Et caveat bør man imidlertid merke seg: Lineær regresjon viser at med dagens falltakt vil omsetningen på Oslo Børs være på null i 2014. Gjenoppliving bør derfor snarest tas alvorlig.
