Metoder for å forutsi bevegelser i de finansielle markedene er utallige. Stort sett er disse imidlertid delt inn i analyser basert på fundamentale eller tekniske faktorer. Førstnevnte benytter økonomiske nøkkeltall fra realøkonomien eller bedriftene som grunnlag, mens sistnevnte baserer seg på den historiske kursutviklingen.
Astrologi kommer i en annen kategori. Den er kanskje ikke så eksotisk som den høres ut gitt at månens gravitasjon og planeters posisjon påvirker det meste på vår klode.
Mer uvanlig vil jeg imidlertid hevde det er å basere avgjørelser om kjøp og salg av aksjer på basis av vandringsmønstrene til afrikanske elefanter. Skal vi tro episode nummer tre av serien «Wall Street Warriors», er det nettopp denne metoden en legendarisk amerikansk trader benytter. Ikke nok med det, men vedkommende har heller ikke hatt noe problemer med å hente inn kapital fra velkjente investorer til denne strategien. Omtalen av strategien begynner 6 minutter inn i videoen.
USA er bygget på at man får lov til å forsøke. Derfor er det også at det meste av nyskapning eller penger til å finansiere slikt kommer derfra. Dette er noe andre land kan ta lærdom av.
Jeg er skeptisk til all traderstrategi som ikke baserer seg på forsking og konsensus.Det kan være man ikke da får så mye å forholde seg til,men er man trofast til det sikre over lang tid vil man tjene på det i lengden er mitt syn?Graden man kan gi av stabil oppmerksomhet(tidsaspektet) man kan mobilisere er av betydning,men da må man ikke bruke tiden på tull.Man må bruke tiden på strategier man kan stole på,så kan man jo diskutere hva det skulle være?
Man kan jo spørre seg selv hva det er som påvirker elefantenes vandringsmønster. Eller andre dyrs vandringsmønstre for den saks skyld.
Atferd er delvis en effekt av en årsak de er utsatt for. Antagelig vil det være mer profitabelt å ha en strategi som fokuserer på årsaken fremfor effekten. Usikkerheten er stor. Du vet jo aldri når en yppig hun-elefant plutselig krysser sporet…
Dette er jo et morsomt tema! Det er jo mange slike rare sammenhenger og jo mer man graver jo flere finner man. I farten kommer jeg på solstormer, månefaser, høyden på miniskjørt og selvsagt alle sesongvariasjoner.
Stort sett alle slike sammenhenger kan forklares gjennom stokastiske fordelinger. Det kan rett nok være en selvforsterkende effekt som oppstår i enkelte tilfeller (som f.eks «sell in May and go away») men i all hovedsak oppstår nok disse mytene basert på tilfeldigheter.
Jeg gjorde et eksperiment for en tid tilbake hvor jeg delte historien på Oslo Børs opp i en tenkt årslengde på 8 måneder (istedet for de vanlige 12). Det jeg fant da var at om året hadde hatt 8 måneder så ville det basert på historien oppstå like sterke sesongvariasjoner som vi nå snakker om i forbindelse med jul f.eks.. Det kunne belegges statistisk at det alltid lønnte seg å handle i bestemte perioder av 8 måneders året. Men, projeserte man disse periodene tilbake til 12 måneders året så ble det selvsagt bare tilfeldig når man måtte ha handlet.
Grunnen til dette er at det er for få observasjoner til at de fordeler seg uniformt etter en antatt sannsynlighetsfordeling. Dette forsterkes jo lengre sykler man betrakter (og derved færre observasjoner). Et godt eksempel på dette er presidentperioder i USA. Det er utvalgsmessig svært få slike perioder vi har å forholde oss til i moderne tid og hvilke del av periodene det har lønnt seg å være investert har nok liten relevans for fremtiden – om det da ikke blir en selvforsterkende effekt av det.