Eneste forskjell var at alle aksjeeiere som ikke befant seg innelåst med brev og besøksforbud var utslitte og utpsykede.
Overskriften til denne bloggen høres mer ut som tittelen på en roman enn en tidsangivelse i aksjemarkedet. Viktigere er at hendelsene i denne perioden er virkelige og ikke fiksjon.
Måler man svingningene på basis av sluttnoteringen på OSEBX-indeksen over siste halvdel av juni, tilsvarer disse en annualisert volatilitet (standardavvik) på 26%. Dette tallet betyr at man som investor må forvente seg svingninger i verdien på en veldiversifisert aksjeportefølje på ca. 1.7% per dag.
De omtalte dagers svingninger er imidlertid langt mindre enn fjorårets «Hell Week». Denne inntraff 8-12. august, etter at USAs kredittverdighet ble nedgradert. Oslo Børs begynte med å falle 11% på litt over én dag, steg deretter tilsvarende på like lang tid, falt så 6.2% på halvannen dag og steg deretter 8.2% på tilsvarende tid. Da Børsen stengte og støvet hadde lagt seg på fredag 12. august var børsindeksen på nøyaktig samme nivå som den hadde vært en uke tidligere! Eneste forskjell var at alle aksjeeiere som ikke befant seg innelåst med brev og besøksforbud var utslitte og utpsykede.
Svingningene i kursene på Oslo Børs er normalt større enn i det amerikanske aksjemarkedet, men gitt at Oslo Børs er et åpenbart mindre likvid marked, er dette noe man bør forvente. Investorer i det amerikanske aksjemarkedet har så langt i år også hatt høyere avkastning enn på Oslo Børs. Det samme hadde de ifjor og det samme har de hatt de siste 6 år.
Noe mer forunderlig er det at Oslo Børs-indeksen for tiden svinger mer enn indeksene over europeiske aksjer. Det er tross alt der krisen befinner seg. Dette gjelder både Eurostoxx og MSCI Europa indeksene.
Hvordan man enn vrir og vender på det, er det viktig at investorene har en god forståelse av risikoen de utsetter seg for og – enda viktigere – at de får betalt gjennom positiv avkastning for å påta seg denne risikoen. De siste fire dagene av forrige uke var meget kjærkomne i så måte.
De fikk betalt denne gangen. Det er ikke gitt at det vil være tilfellet fremover. Det vi vet er at økt volatilitet varsler sannsynlig økt volatilitet (ref Mandelbrot) i det korte bildet.
Det vi også vet, er at en portefølje bestående av også ANDRE TING enn long only aksjefond kan redusere volatilitet og øke avkastningen i en kundeportefølje. (Feks kan det være en god ide å tegne seg i Fourth Moment).
På tross av at dette er velkjent og sant, gjør folk det ikke. Dette skyldes blant annet, som PW har vært inne på tidligere, regulatoriske forhold som har gjort at andre aktivaklasser enn aksjer virker skumle og risikable for folk flest. Tull!
Finansteoriens kjente konstruksjon om at økt risiko (målt ved volatilitet) gir økt forventet avkastning viser seg empirisk sett ikke å holde mål, i allef all ikke mht aksjeavkastning( ref feks James Montiers research).
Diversify or die.