12 måneders prognoser er ubrukelige når man vet disse er laget av aktører som ikke er i stand til å vite hvor kursene ville være om 12 timer.
Brownian motion (bevegelse) beskriver bevegelsesmønsteret til partikler først påpekt av botanikeren Robert Brown i 1827. Brown studerte hvordan pollenpartikler beveget seg i en bøtte med stillestående vann. Han observerte at partiklenes retning synes å endre seg usystematisk og det samme gjorde hastigheten. For Brown fortonet partklenes vandring seg som kompleks og uforsutsigbar. Det samme er i realiteten børskurser og en rekke berømte matematikere har derfor benyttet Browns oppdagelse til å beskrive bevegelsen i disse.
I finans brukes man gjerne geometrisk Brownian motion, som var en finansiell videreføring av modellen gjort av Robert Merton og Paul Samuelson, for å beskrive usikkerheten i fremtidige kursbevegelser. I legmansspråk beskriver denne at jo lenger distanse, desto mer usikkerhet er det rundt utfallet.
Prosessen beskrives ofte som utfallet av et hagleskudd. Haglene sitter tett sammen idet de blir skutt ut av våpenløpet, for deretter å spre seg stadig mer desto lenger unna løpet de kommer.
Sannsynligheten for at målet blir truffet minsker proposjonalt med distansen til målet. Er målet langt nok unna, men allikevel innenfor mulig rekkevidde, kan man bomme selvom våpenet i utgangspunktet pekte i riktig retning. Jo lenger unna desto vanskeligere er det å predikere utfallet. Slik er det også med prognoser.
Avisene ynder i slutten av hvert år å spørre meglere, forvaltere og alle aktører som vil svare om hvor Oslo Børs vil befinne seg 12 måneder senere. Sannheten er imidlertid at dersom noen av de spurte med sikkerhet visste hvor Oslo Børs ville befinne seg 12 timer senere, ville de ha vært styrtrike!
De imidlertid tre fordeler med å avgi en kollektiv 12 måneders prognose. Den første er at det er ett år til man blir bedømt (om noen i det hele tatt måtte huske det). Den andre er at man har 365 dager på å finne en unnskyldning for hvorfor man tok feil og den tredje er at man da kan unnskylde seg med at alle andre også tok feil – for de fleste vil gjøre dette.
Heldigvis for alle involverte er det større sjanse for at man tilgis finansielle vådeskudd enn de som drives av kruttladninger.
Hei Alex,
Redd det blir for nerdete hvis jeg skriver en egen blogg om det, så jeg får ta det her.
I sum er investorer klare kjøpere og ikke utstedere av opsjoner. Det gjør at, alt annet like, vil market makere (jeg har selv vært market maker i opsjoner i 13 år av min karriere) være utstedere av opsjoner.
Volatilitet er idag blitt en egen aktivaklasse og markedet oppfører seg derfor også til tider annerledes enn det gjorde før.
Gravitering til striker med stor åpen balanse dersom kursen ligger i nærheten av disse når vi nærmer oss forfall er helt naturlig ut i fra aktørenes behov. Eksempelvis vil aktører som har utstedt slike opsjoner uten å ha en underliggende fysisk posisjon, ha behov for å hedge sine posisjoner. Hvis det er call opsjoner, kjøper de de underliggende eksempelvis indeks eller aksjer, bidrar de til etterspørsel som kan påvirke kursen nærmere strike. Dette kan igjen gjøre at flere får lignende behov, noe som gir markedet ytterligere påvirkning.
På motsatt side befinner de som er long opsjonen seg. De ønsker å realisere gevinst og vil naturlig være selgere av den underliggende indeks eller aksje. For vår del vil vi ligge med salgsordre over strike og kjøpsordre under strike på opsjoner vi eier som er rundt At-The-Money (ATM) dagen hvor det er forfall og noen ganger i de siste dagene før det, hvis markedet ikke er i klar trend. Hensikten er å tjene mest mulig på opsjonen før den forfaller. Differansen mellom strike og våre ordre kortes inn i takt med tiden frem til forfall.
Det er denne aktiviteten som har størst påvirkning på «gravitasjonseffekten» mot striker med høy åpen balanse. Vi ser lignende effekter i alle markeder. I valutamarkedet skjer dette daglig kl. 10.00 New York tid. Dette er tidspunktet hvor de fleste valutaopsjoner forfaller.
Alt dette er forankret i naturlig tilbud og etterspørsel i forhold til aktørenes behov.
Det sagt så har jeg klart observert manipulasjon av sluttkurser. Ofte i DAX-sluttkursen og sjeldnere i SPX. Jeg kan ikke svare på om det samme har foregått i OBX. Det som kan sies er at det er risikofylt for aktører å prøve å «muskle» markedet. Tar sistnevnte fart, kan det bli svært dyrt. Jamfør Jerome Kerviel i SocGen eller Nick Leeson i Barings Bank.
Store bevegelser vekk fra strike ser vi når det er en klar etablert trend, eller når markedet tror at én enkelt aktør er short et stort volum. Det har vært noen slike «massakre» både internationalt og i Norge (ref. over).
/Peter
Jeg snakker om de som f eks kjøper indeksopsjoner med bortfall den nærmeste måneden. Den fysiske kjøperen av slike opsjoner er stort sett market-makere. Men de sitter jo ikke med markedsrisikoen og må syntetisere denne bort – f eks gjennom enkeltaksjene som inngår i OBX. Slike aksjer blir da utsatt for svinginger i en ønsket retning. Om man kaller det for manipulasjon eller bare naturlige svinginger – er faktumet at det er en konkret sammenheng her. Er du enig i det? Kunne vært artig hvis du kunne belyse det i eget inlegg.
Hei Alex,
Det er mange misforståelser om denne effekten. Faktum er at den er logisk og naturlig – og også avhengig av hvilke type aktører som sitter long opsjonene. Dette gjelder i likvide opsjoner.
Jeg skal vurdere å skrive en blogg om dette for å utdype fenomenet.
/Peter
Hei Peter! Det brukes mange metoder for å predikere kurser/indekser. Hva synes du om den såkalte option-pain metoden? Bruker du åpen balanse på opsjonene som en indikator? Det sies at det foregår en utstrakt manipulasjon i markedene for å kjøre kursene dit hvor utbetalingene er minimale
Hei Simen,
Poenget mitt er ikke at aksjemarkedet er upredikabelt, men at det er svært vanskelig jo lenger du kommer ut i tid. Det er således ingen hensikt å avgi slike prognoser – delvis av nevnte årsak men like mye forankret i at de som gjør dem i realiteten driver markedsføring for egne tjenester. Prognosene er således ikke objektivt analytisk forankret, men inneholder betydelige biaser.
Poenget med Fibonacci var at han la matematikk og ikke emosjonell bias til grunn for sin oppdagelse og vurdering.
Mønster som gjentar seg vil først bli selvforsterkende, for deretter å bli destruerte. Det gjelder å oppfatte når de er blitt «for» populære.
If it was easy anyone could do it.
/Peter
Hei,
du skriver om aksjemarkedet som upredikabelt, allikevel har du skrevet her om forutsigbare trender i markedet:
http://www.peterwarren.no/2010/05/dead-men-walking/
Ville ikke slike trender forsvinne dersom de eksisterte? Slik at analytikerne vil bomme gang på gang?
Bra innlegg. Jeg omtalte noe lignende i et innlegg på min egen blogg i går. (Her: http://theboombust.blogspot.no/2012/06/sjevskonomer-og-deres-totale.html) Det er fascinerende å se hvordan forståsegpåere, SJEVsøkonomer og ANALytikere til stadighet kommer med estimater og prognoser som så og si ALLTID viser seg å være null verdt i ettertid. At ingen i media stiller de til rette for sine feil er veldig synd! At folk tillegger det de sier noe som helst betydning er enda mer synd!
Du vil aldri få dem som treffer mer enn 80% til å uttale seg da de ikke har noen interesse av å stå frem hverken økonomisk eller for annerkjennelse.
Gi ekspertene penger til å handle for og hører du ikke mer fra dem så er de antagelig eksperter (eller døde…).
Det er skrevet bok om temaet eksperter. Konklusjon: Think for yourself.
http://www.newyorker.com/archive/2005/12/05/051205crbo_books1?currentPage=all
Hei Sturla,
WordPress har et telleverk, men denne oppdateres på forespørsel. Eksempelvis er antall lesere hittil idag på 1.973. I gjennomsnitt ligger antallet på i overkant av 3000 lesere de dagene hvor en ny blogg blir publisert.
Jeg skal se om det gå an å gjøre som du foreslår både praktisk og layout-messig.
/Peter
Hei Peter,
Jeg har akkurat begynt å følge bloggen din og liker den godt. Har du mulighet til å legge på en Widget i høyremargen som viser de mest leste blogginnleggene dine? Det er veldig nyttig for nye lesere som vil se mer av det du har skrevet.