Muligheten for en billig porteføljesikring, nevnt her, har nå gjort jobben sin. Hensikten var å sikre porteføljen til de som enten ikke hadde redusert eller sikret sine aksjeporteføljer da kursene var høye og forsikring på billigsalg.

Bruk av et annen type aktiva som sikring, i dette tilfelle italienske statsobligasjoner, var nytt for mange. Det samme var bruk av terminer (futures), for ikke å snakke om at dette tilfellet dreide seg om å være short.

Gitt alt som har skjedd de siste 5 årene og forskningen rundt det samme, er jeg forbauset over hvor mange som fortsetter å «kjøre rundt i biler uten bremser». Mens man i andre land fortviler over destruksjonen av finansporteføljer, virker det som om det er få i Norge som bryr seg. Oljerikdommen og den tilhørende tryggheten synes i så måte å ha blitt en bremsekloss hva gjelder fornuftig finansiell innovasjon.

Ufornuftig finansiell innovasjon, hvor poenget er høy risiko og tilsvarende høye honorarer, fortsetter imidlertid for fullt.

Hensikten med å gå short futures på italienske statsobligasjoner (BTP) var å gi de som stod i fare for å måtte realisere tap på aksjer en hedge (sikring). Dette ville forhåpentlig verne dem mot videre tap og la dem bli sittende med aksjeposisjonen.

Eurostoxx-indeksen, som referert til i bloggen, har steget 3.3% på disse 11 dagene. Samtidig har BTP falt 3.87% og ved å dekke short-posisjonen har man oppnådd en totalavkastningen på 7.17% i perioden.

Tar man i steden utgangspunkt i OSEBX-indeksen har denne på samme tid steget 2.5%. Med BTP-gevinsten blir totalavkastningen her på 6.37%. BTP-sikringen i 11 dager har dermed sørget for at man har tjent penger i år tiltross for at aksjemarkedet er ned.

Alt takket være at ECB kastet bort skattebetalernes penger med meningsløse støttekjøp av italienske statsobligasjoner. Godt galskapen kan brukes til noe.

Ovenstående chart viser utviklingen på indeksen over Europas 50 største aksjer (Eurostoxx 50) i sort og kursen på italienske statsobligasjoner (BTP).