Aksjeinvestorer tar ikke skuffelser pent innover seg om dagen. Nyheten om trading-tapet på $2 milliarder hos JPMorgan har hittil kostet aksjonærene nær 14 ganger tapet i redusert markedsverdi på banken.
Ironisk nok var det JPMorgan som var en pioner bak risikobergningsmetoden Value-at-Risk. Ifølge den modellen var det 95% sannsynlig at avdelingen som sørget for nevnte tap ikke ville tape mer enn $70 millioner på en enkelt dag. Tapet på nesten 30 ganger denne summen ligger således langt utenfor sannsynligheten til modellen.
Det britiske industriselskapet Lamprell fremla denne uken svakere resultat enn ventet. Markedet svarte med å pøse ut så mange aksjer at verdien på selskapet falt nesten 70%. Også dette kurfallet lå langt utenfor noen sannsynlighet beregnet ved bruk av VaR-modell.
Det er således kanskje på tide at investorer og myndigheter får øynene opp for reell risiko og ikke benytter «modeller» som er basert på ønsketenking og kun kjente variabler.
Kan ikke være mer enig. /Peter
VaR er bare tull, tøys og kvasi-vitenskap.
En ganske morsom historie; man tror kanskje at i et casino vill man kunne i hvertfall bruke VaR modellen for å kalkulere worst case scenario tap, dvs. hvor store max tap man kan ha på f.eks. en enkelt dag. I et casino så vil alt være innenfor et sett med regler (rulett, backjack, craps etc.) og derfor vil det også være ganske enkelt å bruke VaR til å kalkulere alle mulige scenarier for profitt eller tap?
FEIL!! Det største tapet i 2003 var ikke fra en heldig gambler, men derimot da en tiger angrep Roy Horn (fra Sigfried and Roy) under et trylle show. Dette forte til et stort tap for casinoet og jeg kan garantere at dette tapet ikke kunne være kalkulert med VaR. VaR kan bare kalkulere ting «inside the box» og er derfor totalt verdiløst som risiko handtering verktøy, siden veldig liten del av den verden vi i dag lever i er «inside the box.»