Nyheten om at tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet, Martin Skancke, er blitt rådgiver for Libyas oljefond er både interessant og oppsiktsvekkende.
Til ingen forkleinelse for Skancke er den interessant fordi det norske oljefondet er kritisert for å ha meget svak avkastning sammenlignet med tilsvarende fond tilhørende andre land. Dette skyldes imidlertid at det norske oljefondet har fått kraftige restriksjoner fra nettopp Finansdepartementet om hvordan den skal investere våre pensjoner.
Det antas at det er på denne basis det norske oljefondet og politisk ledelse har søkt råd hos noen av verdens fremste forvaltere (bla. George Soros og Ray Dalio) om hvordan man kan forbedre forvaltningen, uten at man har valgt å kopiere disse.
Skancke har sammen med eksperter fra IMF blitt engasjert av overgangsrådet i Libya til å gi forslag om forvaltningen av landets 370 milliarder kroner oljefond. Rapporten er untatt offentlighet.
Rapportene om fremtidig forvaltning forfattet av McKinsey, BlackRock, JPMorgan og KPMG er imidlertid ikke unntatt offentlighet. Samtlige er datert i perioden desember 2011 og frem til nå. Rapportene er ganske like og hevder at lav rente kombinert med en økning i økonomisk volatilitet, som følge av den dramatiske økningen i global gjeld, krever materielle endringer i allokering.
Det hadde således vært interessant om IMF-ekspertene og Skancke har kommet til samme konklusjon. I tilfelle vil denne være i strid med den som det norske oljefondet har lagt opp til.
Det kan i denne forbindelse være av interesse å huske noe av historien til forvaltningen av Libyas oljerikdom. Gadaffi ga nemlig blant annet investeringsbanken Goldman Sachs mandat til å forvalte deler av landets oljeformue. Det endte med et tap på utrolige 98% av investeringen. Samtlige av de utvalgte bankene tapte penger for det oljerike landet.
Ekspertgruppen må således virkelig trå feil dersom den ikke skal fortjene sitt honorar.
