For 2 måneder siden skrev jeg en blogg som med fokus på at aksjemarkedet var kommet i en sårbar situasjon. Bakgrunnen for dette var at markedsaktørene oppførte seg på nøyaktig samme måte som de har gjort tidligere før de har «fått seg en på tryne». Kursene hadde steget kraftig på kort tid og optimismen og skjødesløshet fulgte hånd i hanske med kursene. Dessverre ble heller ikke denne gangen noe unntak.

Jeg kan imidlertid huske perioder hvor hodeløs risikotagning har gått ustraffet i mange år. Dessverre har jeg til gode å oppleve at dette inntreffer samtidig med at vi globalt sliter med ubetjenelig gjeld, nasjonale konkurser, resesjon i Europa og avtagende kinesisk vekst.

Siden toppen i mars har europeiske aksjer falt 19% og det er kun ytterligere 1% som skiller nedgangen fra det offisielle stempelet: «Bear Market». Indeksen over de såkalte BRIC-landene (som de fleste har lit til skal redde den vestlige økonomien), er allerede inne i en offisiell nedgangstrend og Oslo Børs er ned 11%. Sistnevnte har dermed gitt tilbake så godt som hele årets oppgang.

Kursfallet er interessant av to årsaker. For det første viser det nok en gang hvor lite prognoser er verdt. I mars var det en bred oppfatning i aksjemarkedet om videre oppgang. Man måtte tilbake til fjorårets begynnelse for å finne like mange som trodde på forestående rekordnivåer i aksjemarkedet. For de som måtte ha glemt det, endte fjoråret med nedgang.

Gitt at prognoser ikke har noen verdi, står man igjen med å kun ett alternativ og det er å ha en veldiversifisert portefølje. Mange akademiske institusjoner, investeringsbanker og konsulentselskaper har fremlagt nye oppdagelser og anbefalinger om dette siden desember ifjor. Konklusjonene og anbefalingene har vært gjengitt i de ledende utenlandske finanstidskriftene, men ikke funnet veien til Norge. Årsaken er antagelig at dette ikke passer inn i det virkelighetsbildet norske finansinstitusjoner og rådgivere ønsker, eller tjener mest penger på.

Den andre årsaken til at kursfallet siden mars er interessant, er at det har reversert årsakene til sårbarheten som ble nevnt den gangen. Andelen short-salg har økt betraktelig og prisen på kurssikring har steget voldsomt. Investorene har med andre ord blitt tvunget til å beskytte sine investeringer etter hvert som verdier har forsvunnet.

Den nær rekordlave kontantandelen i aksjefond har bidratt til et sterkt salgspress på markedet idet disse har blitt tvunget til å selge i takt med innløsninger. Internasjonale aksjefond har ikke opplevd lignende innløsningspress siden finanskrisen. I tillegg viser sentimentindikatorer (måler hvor positive eller negative investorene er) at vi må tilbake til august ifjor for å notere et lignende svartsyn med hensyn til fremtiden.

Mye tyder derfor på at vi nærmer oss en bunn. I det minste for en oppadgående korreksjon.