By popular demand er bjørnene tilbake. På nytt handler det både om sølv og usikre måter å investere i dette og andre edelmetaller.
Sølv steg som kjent over 60% fra årsskiftet før prisen nå har kollapset tilbake til utgangspunktet.
En av de mest populære måtene å investere i råvarer, herunder sølv, er gjennom børsnoterte fond – bedre kjent som ETF – eller CFD (Contracts For Difference).
Det de færreste har fått med seg er at svært mange av disse ETF’ene eller CFD’ene faktisk ikke selv sitter med den underliggende råvaren – i dette tilfellet sølv.
Studerer man prospektene til mange ETF og CFD’er finner man at de kun lover en avkastning som «ligner på» avkastningen til den underliggende råvaren. Det står ingenting om at de er nødt til å inneha råvaren de forsøker å replikere.
Det er muligens ikke det største problemet om avkastningen ikke perfekt følger avkastningen til den underliggende råvaren. Et større problem dukker opp om den som forvalter ETF eller CFD’en taper så mye penger på å «vedde» mot investorene at de ikke kan gjøre opp for seg.
Forvalterne av det som kalles syntetiske produkter forsøker først og fremst å matche kjøpere og selgere, dernest kan de sikre den overskytende risikoen gjennom å kjøpe eller selge futures-kontrakter på den underliggende råvaren.
Alternativt kan de kjøpe eller selge lagerbeholdning av den fysiske råvaren.
Forvalterne kan også spekulere i at kjøperne eller selgerne tar feil og la være å sikre i det hele tatt. Problemet er at de ikke må stille sikkerhet overfor investorene for denne risikoen.
Dette vil være analogt med at et aksjefond selger fondsandeler uten å eie de underliggende aksjene i håp om at aksjemarkedet vil falle. Hvis så skjer kan de dekke inn «short-salget» med gevinst. Faren er hvis det motsatte skjer.
Tar forvalterne store posisjoner og tar feil kan investorene som investerer i disse instrumentene ende opp med å tape både avkastning og egenkapital.
Desember er hovedforfall for en rekke råvarekontrakter og det er følgelig stort fokus på om forvalterne av syntetiske ETF og CFD’er kan gjøre opp sine forpliktelser.
Rykter om at enkelte av disse forvalterne kan være «under vann» har medført at tilsynsmyndighetene i USA har engasjert seg.
Etterforskning mot JPMorgan og HSBC har pågått siden 2008. De er mistenkt for å ha manipulert sølvmarkedet for å dempe oppgangen. De er i tillegg tatt ut sivilt søksmål mot dem av en gruppe investorer som hevder det samme.
Etter gjentatte påstander tidligere i år om at JPMorgan satt massivt short i et kraftig stigende sølvmarked, satte det amerikanske kredittilsynet for råvarer (CFTC) i gang en granskning. Denne endte den gang med at JPMorgan kjøpte et betydelig antall sølv futures-kontrakter. Banken opplyste selv markedet om kjøpet.
For bare noen få dager siden ble det kjent at JPMorgan i løpet av én natt hadde tredoblet sitt innehav av fysisk sølv til 1.660.545 unser. Dette representerer en markedsverdi på nær $2.9 milliarder.
Mulig er dette gjort for å sikre at de er i stand til å kunne møte sine leveringsforpliktelser ved det forestående forfallet i desember.
Tror man imidlertid på konspirasjonsteoriene og er i tvil om deres leveringsdyktighet, kan man kjøpe en CDS (konkursforsikring) på JPM for 170 basispunkter. Selvfølgelig forutsatt at investeringsbanken som selger deg denne da vil være solvent..
Hei,
Morningstar har gjennomført en studie av swap-baserte ETF-tilbydere i Europa for å se hvilken form for sikkerhet hver enkelt av disse har.
Det er et ganske langt dokument, men kan også benyttes som et oppslagsverk:
http://news.morningstareurope.com/news/im/msuk/PDFs/Morningstar%20ETF%20Research%20-%20Synthetic%20ETFs%20Under%20the%20Microscope.pdf
Våre ETF-analytikere er ikke like kritiske som andre til swap/derivat-baserte børsfond, men det er en tendens til at flere konverterer swap-baserte fond til fysisk replikerte fond. Det er nok å se på flows for å skjønne at det er klokt økonomisk, for tilbyderne, i dagens marked å konvertere til fysiske børsfond. Det er riktignok ikke like enklet for råvarefond, da får en lagringskostnader o.l. For futures så får en ofte enten negativ eller positiv roll yield, slik at det vil være tracking error fra en råvare avhengig om råvaren er i contango eller backwardation.
Are, mange av ETF-utstedere utgir primært fysisk replikerte børsfond, ergo fondet virker i prinsippet som et verdipapirfond som replikerer en indeks. Hvis jeg ikke husker helt feil, så er BlackRocks ETF underavdeling iShares tilhenger av fysisk replikerte fond, mens DB X-trackers ofte er/var swap-baserte (noen fond med 0 forvaltningshonorar, grunnet inntekter fra swap-driften). Hovedforskjellen er hvordan fondet handles og market making. Indeksverdipapirfond kan også bruke både swaps og futures for eksponering mot indekser, i tillegg låner mange fond ut verdipapirer for å få ekstra avkastning og minimere Tracking Error mot indeksen som følge av kostnadsslep.
Mvh
Thomas
Morningstar
Kort oppsummert: short ETF-utstedere som BlackRock, State Street, Vanguard, m.fl?
Må innrømme at jeg er nysgjerrig, hvor mange av disse «bjørnehistoriene» oppfattes å være hjemlet i realiteter og virkelighet?
Hei Peter. Jeg har sett igjennom alle episodene til the silver bears. Hva er dine tanker om de tar opp ang forskjellen mellom prisen på fysisk sølv og papir sølv?