I serien «Etablerte Sannheter i Aksjemarkedet» kommer vi idag til «6 Måneders Regelen». Jeg kan ikke gå god for at denne er oppfattet internasjonalt, men helt siden jeg kom tilbake til Norge på åttitallet har jeg fått høre at utviklingen i aksjemarkedet leder utviklingen i økonomien med minst 6 måneder.
Sagt på en annen måte betyr dette at aksjemarkedet er den beste predikator for fremtidig økonomisk utvikling. Dette oversettes videre til: «Ikke vent på økonomisk oppsving, bare hiv deg på når aksjer stiger!» Av én eller annen grunn hører vi lite om at økonomien er i ferd med å forverres når aksjer faller.
Gitt at denne etablerte sannheten er korrekt, burde samme regel kunne benyttes overalt. Hva ville i så fall være mer naturlig enn å se på Kina, som alle idag oppfatter som «Motoren i verdensøkonomien».
Inkluderer vi kinesiske eiendomsaksjer i tillegg, burde dette kunne bidra som en kvalitetssikring av resultatet. Man hører jo stadig både om hvordan boligprisene stiger og hvor høy etterspørselen er etter moderne boliger i Kina.
Chart av utviklingen på Shanghai Composite Index og Shanghai Property Index er presentert under. Begge falt til ny to års bunnkurs i morges. Vi får håpe at det er på tide å kassere «6 Måneders Regelen» – for holder den vann ser det ikke bra ut.
Takk for svar Peter,Haavard og M.Vi får se om vi kan få forandret på dette på neste landsmøte i MDG.
Ikke overraskende og ikke oppsiktsvekkende konkluderte denne rapporten nylig med at forbud mot shorting har lite for seg:
http://www.newyorkfed.org/research/staff_reports/sr518.pdf
«In response to the sharp decline in prices of financial stocks in the fall of 2008, regulators in a number of countries banned short selling of particular stocks and industries. Evidence suggests that these bans did little to stop the slide in stock prices, but significantly increased costs of liquidity.»
Jeg velger å tro at MDG’s forbud mot hedgefond i Norge er basert på manglende kunnskap om denne forvaltningsformen mer enn noe annet. Når det gjelder short salg er jeg av den oppfatning at det bidrar til å redusere bobler og avdekke svindel gjennom at markedsaktører kan sette handling bak sine meninger. Hvis man er enig i at det er tilbud og etterspørsel som bestemmer kursene, vil et økt tilbud dempe oppganger og gjennom det redusere midlertidig overprising av aktiva. Siden det følger en forpliktelse til å kjøpe tilbake det som er shortet, betyr dette at det vil dukke opp etterspørsel under kursfall fra de som har solgt short. Dermed bidrar short salg også til å dempe nedganger. «Short salg» brukes på samme måte som «hedgefond» som syndebukk av mange av de som har tatt feil av retningen på børsen. Den nyeste syndebukken er «algoritmer». Mange markedsaktører, journalister og politikere tar imot slike «syndebukker» med den største takk uten å stille spørsmål ved sannhetsgehaltet.
Det finnes noen få tilfeller hvor jeg mener at short salg kan vurderes å forbys midlertidig og dette er under panikksituasjoner i markedet. Man ser ofte da at aktører som har tapt voldsomt på å være long, reversere til short i et desperat forsøk på å ta igjen det tapte. Det ville ikke i seg selv være så ille hadde det ikke vært for at samfunnet gjennom media oppfatter svært lave kurser for å være sannheten med hensyn til en bedrifts økonomiske situasjon. En slik temporær «mistillit» kan dermed utløse en rekke uheldige tiltak som for eksempel at banker trekker tilbake lån, leverandører stanser kreditt og samarbeidspartnere slutter å handle med dem.
Short salg restriksjonene på europeiske finansaksjer var en grov bom fra myndighetenes side ved at man samtidig ikke innførte det samme i obligasjonsmarkedet. Følgende av dette var at obligasjone til de samme bankene falt voldsomt i verdi som følge av at markedet fortsatt kunne uttrykke sin mistillit i dette markedet. Når dette markedet er mindre likvid enn aksjemarkedet ble det et stort misforhold mellom prisingen av obligasjoner og aksjer i de samme bankene. Den implisitte renteoppgangen som fallende obligasjonskurser medførte bidro til ytterligere mistillit og høyere lånekostnader for bankene. Dette medførte igjen til at de norske bankene ble rammet.
En slik utvikling viser behovet for at myndigheter og politikere forstår hvordan finansmarkedene fungerer og hvilke effekter slike skjeve tiltak kan ha for de beørete.
/Peter
Erik Røys,
Les deg opp på bloggen først:
http://www.peterwarren.no/2011/08/bor-short-salg-forbys/
«Short salg bidrar til å forhindre at oppganger ikke når idiotiske nivåer med tilhørende formuesdestruksjonene som alltid følger av slikt.»
Jeg er medlem av MDG(miljøpartiet de grønne) og de har forbud av hedgefond i Norge i programmet,Dette punktet er jeg uenig i og vil forandre og jeg takker deg for svaret.De har også forbud mot shortsalg i Norge,så har du en like god begrunnelse om samfunnsnytten av shortsalg er jeg takknemlig.Det er vel iallfall bra for hedgefondene som igjen har samfunnsnyttige funksjoner,men du har kanskje mer å tilføye?MDG fikk 14 bystyrerepresentanter i Norge ved dette valget og vil nok få en del flere ved neste valg?
Det er interessant å se at Kina priser inn toppen allerede i Q3-2009, mens Vesten når toppen først i Q2-2011. I ettertid kan det set ut til at kineserne har vært flinkere til å fange opp faresignalene i verdensøkonomien (Europa og USA) på et tidlig stadium, enn det Vesten selv har vært i stand til. Vesten stoler tydeligvis mer på kinesisk BNP-vekst på 8-9% p.a. enn på kinesiske indekskurver.
En påfallende forskjell i de to store økonomier; er at Kina i sterk grad er produksjonsdrevet, mens USA i sterk grad er konsumentdrevet. Jeg tolker det sånn at produsenten i større grad har priset inn problemer hos konsumenten. Konsumenten på sin side håper på redning i fra produsenten.
Kina har hittil vist seg å være best på produksjon og kopiering av produkter og produksjonsmetoder fra Vesten. Kina har vist seg å være dårlige på teknologiske nyvinninger, innovasjon, forskning og utvikling. Vesten og spesielt USA har vært i førersetet hva nyvinninger og nye trender angår. Det er mye som tyder på at dette også vil være tilfelle i framtiden.
Kombinasjonen av at vekst i konsumentleddet må komme før vekst i produksjonsleddet, og at nyvinninger vil fortsatt først og fremst komme fra Vesten har jeg mest tro på vestens indekser som temperaturmåler på økonomien framover, selv om jeg synes råvaremarkedet holder aksjeindekser på et kanskje litt for kunstig høyt nivå, spesielt i forhold til underliggende makroøkonomiske forhold.
Men tempoet i verden og i økonomien går raskere enn tidligere. Jeg tror det å ha alternative strategier er avgjørende. Volatiliteten tyder på at markedet er i villrede om retningen framover.
Ettbarnspolitikken i Kina får konsekvenser.
Befolkningen eldes og mangel på arbeidskraft begynner å merkes. Dette er bare i startgropen som makroøkonomisk trend og antas å bli tydligere fremover. «Motoren» Kina vil nok bli dyrere i drift og kanskje miste noe effekt.
Hei Erik,
Hvis du kun skal begrense spørsmålet til hedegfond så må det være en større evne til kapitalpreservering. Det er en grunn til at utenlandske pensjonskasser og stiftelser i økende grad investerer i hedgefond. En annen samfunnsnytte er at det blir satt fokus på økonomiske ubalanser. Et godt eksempel på dette er Hellas sin økonomiske situasjon som hedgefondforvaltere påpekte i lang tid før politikere erkjente problemet. Det samme gjaldt sub-prime. Fokus på slike problemer betyr at man oppdager dem tidligere enn man ellers ville ha gjort. Dermed har man anledning til å begrense skade. Den mest anvendte samfunnsnytten er dessverre som syndebukk. Skylden for finanskrisen, Hellas og sågar Terra-skandalen ble forsøkt lagt på hedgefond. Heldigvis vet man bedre idag.
/Peter
Det som er mer spennende å se på er hvilket marked som er leader. Hvilket markedet startet oppsvingen etter 2008 og hvilke markeder kom etter. Hvilke markeder …..leder fallet og kommer resten etter…
Enig med deg,Peter.Skjer noe et par ganger,har det lett for å bli en universell regel.Slik er det nok ikke.Jeg vet det er spørsmål på siden,men kunne du være så snill å forklare samfunnsnytten ved hedgefond?Skal bruke det i en politisk prosess.