Er det logisk og troverdig at fondsindustrien er i stand til å fastslå at noe er billig uten å kunne si noe om når det er dyrt?
Billig og dyrt er såkalte antagonister. De kan beskrives som motparter. Hvis vi vet noe om den ene kan vi benytte dette til å si noe om den andre.
Hvis vi visste at vi satt med absolutte motpoler, ville vi ved å ha disse kunne gradere alt som var i mellom. Var det eksempelvis en grense for hvor fort et legeme kunne bevege seg, så ville vi ha en referanse for maksimal hurtighet. Det motsatte ville være et objekt som stod stille. Vi kunne da gradere alt som var i mellom.
Jeg tar opp dette fordi antagonisme av en eller annen grunn ikke gjelder i finans. Tar jeg feil i dette, ville konsekvensen være at vi blir forledet. En uhyrlig tanke.
La meg illustrere med et eksempel: I hele 2011 har vi blitt fortalt at aksjer er billige og anbefalingen har derfor vært kjøp.
Det vi imidlertid aldri opplever er at de samme ekspertene og rådgiverne anbefaler salg når aksjer er dyre. Er det troverdig at de kan være eksperter på å vite når aksjer er billige og ikke ane noe om når de er dyre? I så fall må dette bero på en betydelig svikt i utdannelsen til finansanalytikere.
Tvert imot hører vi når aksjer er høyt priset at: «Det er umulig å spå markedet. Sitt derfor i ro!». Hvis dette er riktig, hvordan var det mulig for dem å plutselig å være skråsikker på tidspunktet for kjøp?
Alternativet er selvsagt at de som gir rådene i realiteten ikke er objektive, men kun uttaler seg til fordel for egen lommebok. Det vil sikkert komme en rekke indignerte reaksjoner på noe så utenkelig.
Billig og dyrt er antagonister i likhet med hurtig/sakte, kaldt/varmt, mye/lite etc. Den menneskelige hjerne håndterer normalt antagonister på en utmerket måte, bare ikke når det gjelder aksjeverdier. Mulig ligger det en generell genetisk mental defekt til grunn. Noe bør man forklare det med. Ikke minst overfor tilsynsmyndigheter som sies å være opptatt av at spesielt ikke-profesjonelle investorer mottar objektive råd.
Jeg kan selv ikke huske at tilsynsmyndighetene har vært på banen når det gjelder aksjefondsanbefalinger. Derimot vet jeg de har vært meget opptatt av dette når det gjelder andre spareprodukter.
Årsaken til den ulike behandlingen hadde både vært interessant og veiledende. Spesielt for de aktørene som har fått kraftige reaksjoner som følge av at objektivitetskravet ikke skal ha vært fulgt.
Avisene lørdag for halvannen uken siden fortalte om fondsrådgivere i en bank som, etter markedsfallet på 20%, ikke lenger argumenterte imot at pensjonister solgte seg ut av aksjefond. Forklaringen var en kombinasjon av usikkerheten og at denne investorgruppen hadde kortere tidshorisont enn andre. Det avisene ikke spurte om var hvorfor noen med kort tidshorisont overhode var anbefalt å sitte med aksjer.
Det ble rundt samme tidspunkt i avisene også referert til at når aksjemarkedet nå hadde falt 20% var man offisielt inn i en nedgangstrend. Stor var derfor overraskelsen når det samtidig fortsatte å hagle med kjøpsanbefalinger.
Betyr dette at grensen for en nedgangstrend ble endret fredag, eller kan det være at man endelig hadde tilegnet seg kunnskap om hva som var dyrt og relativt til dette visste at aksjer nå var billige?
Løsningen på denne gordiske knuten får vi antagelig neste gang kursene er høye. Personlig er jeg villig til å sette penger på at vi da igjen får høre at ingen er i stand til å forutsi markedet og at man derfor skal sitte i ro, eller aller helst kjøpe mer.
Hei Wenche,
Bare for å presisere, så er kommentaren min om dette temaet generell når det gjelder rådgivingen. Det er derimot forståelig at kunder/investorer blir fortvilet over å tape penger, men dette er dessverre tidsvis en konsekvens av at man tar risiko. Jeg mener imidlertid som du har oppfattet at denne risikoen undervurderes i markedsføring. Statistikk benyttes lempfeldig og i mange tilfeller uriktig uten at det reageres mot dette.
Det jeg vil si om Skagen, uten at jeg har noen økonomiske motiver, er at forvalterne deres er dyktige og selvtenkende. Honorarstrukturen deres er også åpen slik at investorer har anledning til å ta stilling til denne før de investerer. Salgsargumentene- og rådene deres har jeg derimot ingen erfaring med og kan derfor ikke uttale meg om.
/Peter
I en periode på snart 7 år har vi fulgt rådene til Skagen til punkt å prikke.
Like forbannet så tjene hverken jeg eller min samboer på å spare der.
Som Peter sier hevder de støtt og stadig at fond er så billige at nå får man flere andeler om man sparer akkurat nå. Uka eller året etter er ytterligere 20% av pengene borte.
I 2008 tapte vi Skagen aksjefondskunder 25-40% av våre verdier.
Hva skjedde med eiere og ansatte hos Skagen dette året. Jo de tok ut flere hundre millioner og reduserte våre verdier ytterligere.
De har jo fortalt oss at man bør ha et perspektiv på min 5 år for å tjene penger hos dem. Nå har vi to snart 2 år lenger sparing enn dette.
Skal vi spare bare for å fylle eiere og ansatte sine lommer hos Skagen.
Det er jo fakta det som skjer nå om dagen
Jeg har pengene der enda, men gidder ikke spare der mere.
Disse rådgiverne er jo slik min samboer sier kjøpt og betalt med gigantbonuser, slik at objektive råd får man ikke der.
Det var derfor med et smil rundt munnen jeg leste denne bloggen til Peter Warren, skulle tro det var typen min som hadde skrevet den. Han har nemlig sagt at han mistenker Skagen for å seile under falskt flagg.
Peter, det er jo denne dualiteten i markedet som gjør det så fascinerende. Ja, man bør sikre seg og avpasse farten. Samtidig må man ta risiko for å oppnå avkastning. Jo mer risiko jo mer potensial for å tjene – og tape – mye. Men, man er jo i markedet for å få bedre avkastning enn andre steder – ergo må man ta risiko (og helst kunne håndtere den).
Leser at Roger Bertsen skriver: «Skal du gjøre gode investeringer, må du tørre å handle når panikken råder». Det kan være et tveegget sverd å tenke sånn. All analyse av historien viser at når det er som verst kan det alltid bli enda verre. Det er bare å se på grafen for hovedinndeksen frem til og etter kl 16 i dag for å visualisere dette.
Alt i alt skremmende fascinerende.
Fin timing med den blogposten i dag. OSEFX er nå ned 24.32% siden toppen i februar. Selgerne med mål for Oslo Børs på 500 i 2011 holder på enda, men 40% avkastning på 4 måneder er vel snart i meste laget selv for dem… TYU1 på 131 i dag. Aksjefanatikerne får fortsette sin pinefulle ferd.
Dette temaet berører alle forståsegpåere som uttaler seg i media om enkeltaksjer og markedet. Jeg tenker på analysesjefer som mener ditt og datt. I historiens lys ser vi hvor mye dumt de har sagt. Jeg lurer på hvor mye penger som er tapt pga. at folk kjøper aksjer som analysesjefer anbefaler. Ofte har jeg sett at det kunne lønt seg å shorte aksjer visse analyesjefer kjøpsanbefaler. Jeg har sluttet å ta råd fra slike analysesjefer for lenge siden. Anbefalingene er stort sett sprøyt. Jeg blir flau på deres vegne…
Hei Gomuku.
Jeg vet at aksjemarkedene var i pluss i begynnelsen av året, men som jeg også sa den gangen, var jeg forundret over dette gitt det økonomiske bakteppet. Det sies imidlertid at you cannot argue with the market og det er også et faktum at står man på sidelinjen når aksjer stiger, iuansett hvor velbegrunnet, så vil investorene forlate deg.
Det er ikke jeg som forlanger objektivitet av salgsmennene, det er myndighetene. Mitt poeng er at det praktiseres likt for alle. Jeg mener også at det er misvisende å kalle seg analuytiker eller strateg, hvis man er selger.
Vi vil alle at det skal gå bra og i så måte ønsker å være optimister. Ikke noe galt i det. Noen vil imidlertid kunne hevde at et mål for at det går bra er at investorene ikke lider store tap når det går galt.
Hvis ingen vet hva som skjer i fremtiden (og jeg er her enig med deg), bør vi ikke da i det minste avpasse farten etter forholdene?
/Peter
Hei Peter,
Godt å se en profilert og dyktig aktør i dette miljøet ta tyren ved hornene. Innlegget ditt og spørsmålene du tar med deg til skafottet, er på alle mulige måter både velbegrunnede og legitime.
Synspunktene bifalles!
Mvh
MEN disse selgerne kaller seg rådgivere, eksperter etc. Og det er INGENTING som tyder på at de er det.
Jeg husker en undersøkelse der renteeksperter skulle spå om renten skulle opp eller ned – ikke noe punktestimat, bare opp eller ned. Ekspertene hadde rett i 25% av tilfellene. Det er jo noe spesielt siden man da konsekvent bør gjøre det motsatt av ekspertene og dermed få rett i hele 75% av tilfellene !!! Lurer på hvordan en ekspert i bygg, ville blitt mottatt hvis hans yrkesgruppe kun visste hvordan et bygg skulle lages i 25% av tilfellene. I 75% av tilfellene, ramlet bygningene sammen.
Hvis man ser teknisk på det, er det åpenbart for meg at dette ikke er en normal korreksjon i et bullmarked. En gigantisk hode-skulder-formasjon, et altfor kraftig, brutalt nedsalg og i tillegg death cross i 50/200 dg – bør gjør at sannsynligheten for at vi er i starten – ikke slutten av trenden er mye høyere enn det motsatte.
Men minst 75% av ekspertene mener det skal opp så da så …
Hei! Selvsagt har du et poeng men for 20% siden (altså i april) så var jo trenden opp og selv etter mange hendelser og kriser i 2011 var aksjemarkedet i lett pluss. Majoriteten av aktørene var positive til markedet med fornuftig grunn. Da kunne man med rette hevde at mye ligger til rette for videre oppgang ut året og senere år. Når så ting har ballet på seg som de har gjort siden, SL ryker og aktørene kaster kortene, ja da har man argumentet med at nå kan man få en billig inngang.
Jeg tror du forlanger for mye av disse salgsmennene. Det er deres jobb å selge fond og det finnes det argumenter for selv om markedet går bra og når det går dårlig. Ingen av oss er gitt å si med sikkerhet om et marked er under- eller overpriset og om det kommer til å korrigere (det hadde det selvsagt vært uendelig mye penger i å vite). Jeg vil ikke forvente av en støvsugerselger at han påpeker at man også godt kan bruke mopp. Det man burde gjort er å gi disse folkene riktig tittel som selgere og ikke rådgivere.
Det som gjelder i finans og i livet ellers er at ingen vet hva som kommer til å skje og de færreste venter seg det verste. Folk har stort sett et optimistisk syn på tingene – og bra er jo det! Slik kan alltid aksjeinvesteringer begrunnes.