Sist uke var jeg heldig og fikk høre på et foredrag av Nordea-økonom Lars-Erik Aas. Aas påpekte blant annet at markedet idag er blitt så kortsiktig i sin orientering at ingen lenger har interesse i å investere langsiktig.
Dette er et syn jeg slutter meg til. Markedet har endret seg kraftig de siste tiårene. Da jeg begynte i finans var det et krav til at alle var fagpersoner. Man måtte ikke bare forstå hvordan markedet fungerte, men også ha inngående kjennskap til produktet man solgte – være seg om det var aksjer, obligasjoner, sertifikater eller valuta.
Gradvis og i økende grad, har dette endret seg. Press på kurtasjene har nok vært en av årsakene til dette. Lønnsomheten tilknyttet hver transaksjon har gått ned og dette har man logisk nok ønsket å kompensere med økt volum. For å komme i mål har fokus derfor skiftet over til å rekruttere medarbeidere som først og fremst har gode salgsegenskaper.
Denne utvikling har skjedd samtidig med at nye produkter har blitt introdusert og de faglige kravene har blitt senket. Konsekvensen av dette er at det idag er langt færre fagpersoner enn rene selgere i markedet. Fokus på høyt volum og lave kostnader har medført til at mange finanshus ikke tar seg råd til å ha virkelige fagpersoner i det hele tatt. De økte kostnadene etter finanskrisen bidrar ytterligere negativt i så måte.
De samlede inntektene til meglerhusene kommer idag i meget liten grad fra megling av aksjer. Ifjor lå disse på ca. 10%. Det er derfor naturlig at fokus flyttes til områder og produkter hvor det ligger høyere marginer.
Flere internasjonale meglerhus har den senere tiden påpekt at det ikke lenger finnes langsiktige aktører i aksjemarkedet og at dette er roten til de økte svingningene. Dette er nok en sannhet med modifikasjoner.
For det første er det idag ikke større svingninger i markedet enn det var for 10 eller 20 år siden. Frustrasjonen går nok heller på at dagens utfordinger med hensyn til utviklingen er større. Følgelig kan man ikke lenger lukke øynene for risiko og forvente å være rik når man igjen åpner dem.
For det andre så har kombinasjonen av lærdom og utfordringer med hensyn til å ha evne til å oppfylle pensjonsforpliktelser tvunget frem endringer i adferd.
For det tredje så har fokus på høy omsetning / høyt volum i meglerhusene gjort at man først og fremst fokuserer på kortsiktige anbefalinger og handler. Lave transaksjonskostnader gjør også dette mer attraktivt enn tidligere for kundene.
Dermed blir langsiktighet i realiteten overlatt til Private Equity. Her bindes investorene til masten i alt fra 5-15 år. Dette vet de på forhånd og bønn om å få penger tilbake på grunn av personlige kriser, finanskriser og/eller naturkatastrofer faller for døve ører. Private Equity har dermed mulighet til å levere det den forsøker på; nemlig en del av langsiktig verdiskapning.
Viktigheten av dette vises klart i en amerikansk studie av investorer i aksjefond gjort over en periode av mer enn 20 år. Forskjellen til Private Equity er at investorer i aksjefond kan tegne og innløse akkurat når de vil. Nevnte studie viste at gjennomsnittsinvestoren i aksjefond kun fikk 1/3 av avkastningen til aksjemarkedet. Årsaken til dette var ene og alene at investorene innløste etter at man hadde opplevd et kraftig kursfall og tegnet seg først etter en sterk oppgang.
De klarte med andre ord å gjøre det motsatte av den mest kjente investeringsregelen som finnes: «Kjøp billig, selg dyrt».
For kort tid siden leste jeg om en barnehage forbeholdt «flinke» barn. Denne var selvsagt i Connecticut, USA. Der ble søkere blant annet testet for sine evner til å utsette belønning. Barna ble gitt et kakestykke og ble fortalt at dersom de klarte å vente en viss tid så ville de få to kakestykker. De som ikke klarte å vente måtte nøye seg med det ene.
Sistnevnte fikk i tillegg til kun ett kakestykke, heller ikke begynne i denne barnehagen. Resonnementet var at evnen til å utsette belønning er en grunnleggende egenskap for å lykkes.
Finansmarkedet og samfunnets fokus på det kortsiktige er iferd med å gå for langt. Langsiktighet er idag kun en konsekvens av en kortsiktig handel som har gått dårlig og som man dermed blir sittende på i håp om bedring.
I stedet for å gjeninnføre incitamenter som bidrar til langsiktig satsing og dermed større forutsigbarhet, er ryggmargsrefleksen til politikere å forsøke å straffe de som skaper likviditet i det korte bildet. Gjør man sistnevnte vil det resultere til at usikkeheten øker og dermed også svingningene.
Utfordringene idag er som Lars-Erik Aas var inne på i sitt foredrag, nemlig å hente inn langsiktig, stabil kapital slik at man blant annet kan møte eksisterende og kommende innfrastrukturutfordringer og behov.
Kanskje kakestykke-testen også bør benyttes for å kvalifisere voksne?
Herlig lesing.
Selv får jeg assosiasjoner til fangens dilemma og en nashlikevekt som ikke er pareto-optimal. Ved at meglere og andre aktører tenker kortsiktig, fører det til individuell rasjonalitet, men kollektiv irrasjonalitet. Ved å tenke mer langsiktig tror jeg verdiskapningen og økningen kunne være større for alle, til tross for børsen paradoks om at det alltid må være en selger, for at noen skal få kjøpe.
Jeg tror folk er like faglig kompetente nå som da, men «faglig kompetent» har nok endret seg kraftig. Dagens lave kurtasjer og meglerhus i n’te potens har vært med på å utvikle en innvandring i markedet. Et marked som trolig har vært forbehold de med kunnskap og kapital til å ha blitt et «numbers game» for meglere og en mengde folk som aldri skulle vært på børsen i utgangspunktet.
Personlig tror jeg løsningen på dilemmaet til artikkelen din, er en provisjonsordning som går på avkastningen til kunden. Det bør være mulig å unngå at dette blir tap-tap situasjon for meglerhuset ved at kunden må avse litt av sin avkastning, hvis denne har vært over det forventede. På denne måten vil det ikke hjelpe om du er verdens beste telefonselger og enkelt kunne hat en omløpshastighet på kundene dine på bare et par måneder! Du vil ikke tjene noe. De må gjerne prøve. Men for at man skal bli stjernemegler og dra inn millionbeløp som man leser om, må du ha den faglige kunnskapen og gjøre gode investeringer for kundene dine. Meglerne vil bli mer kompetente og garantert lese over huset analyser med kritiske øyner før de gjør en handel. Dette vil føre til at den faktisk «beste» megleren tjener mest og ikke den beste selgeren… Man går således fra push til pull-strategi på sin egen kundeprosess, der «word of mouth» bli den beste markedsføringen, og kunder gjør seg villige til å avse mer av avkastningen for at den beste megleren hånterer pengene. På samme måte som jeg gjerne betaler 3% avgift til et fond som gir meg 20% enn å betale ingenting til en fond som gir meg 10! Høres fint ut i teorien, gjør det ikke? 🙂
Hei Peter.Kan man være langsiktig når alle de andre ikke er det?Vil man ikke da bli en taper?Svaret er ja når det gjelder det vanlige børsspillet.I det vanlige børsspillet er langsiktighet FY Fy.Sånn er det bare blitt og en må forholde seg til den virkeligheten som foreligger nå.Selv er jeg langsiktig på to måter.Jeg investerer i lokale,nystartede selskaper her i Grenland og følger dem i noen år som regel.Ellers investerer jeg i Cultura bank sine «alternative og samfunnsnyttige» prosjekter.I sistnevnte er profitt underordnet.Glede og medmenneskelighet er overordnet.
Peter,
veldig enig i alle observasjonene dine og slutningene du trekker. At selgerevne trumfer kunnskap og erfaring som kvalifikasjon for å bli megler (eller IB både i Norge og Internasjonalt) er en trend som ser ut til å nå nye rekorder.
Omsetning, omsetning, omsetning er alt som teller. Meglere snakker ikke lenger på slutten av dagen om hvor mye de tjente for kunden, men hvor mye kurtasje de dro, hvor lenge kunden kan la seg lure, og morgendagens strategi for hvordan man skal få mest mulig transaksjoner ut av en stakkars pensjonist. Men dette er ikke megleren’s feil, meglerere som mange andre reagerer på incentiver, intet annet – dette er derfor et symptom på systemsvikt.
Det er gode grunner til å argumentere for at kortsiktighet (overvekt av kortsiktige vs langsiktige incentiver) er blitt et samfunnsproblem langt utover store deler av finansbransjen (politikk feks), men det er en annen og lang debatt for senere.
Det er nå snart bare den alternative investeringsbransjen som kan si at deres intenciver er i svært stor grad de samme som kundens. Jeg tror folk begynner å skjønne dette, og vil derfor fortsette å spå stigende markedsandeler for de strategier der rådgiver/forvalter tar del i både oppsiden og nedsiden i deres råd og plasseringer.
Gratulerer med utmerkelsen på EuroMoney!
Mvh,
KML
Jeg sier meg enig at meglerhus, spesielt de nye, har fokusert på råsalg og høyt volum (noe man ser i f.eks kritikken som er rettet mot Agilis fra finanstilsynet), i stedet for faglig kvalitet. I mine oppfatning er dette en uheldig utvikling da uegnede investorer blir dratt inn i markedet i spekulasjonsøyemed. For 13 år siden prøvde jeg å sette opp en konto hos Norse Securities (bitt av IT basillen), men fikk bedskjed om at det var krav om minimum 2 mill i egenkapital, jeg bommet med 1 mill. Nå kan du sette opp konto hos sikkert 7-10 av de mindre meglerhusene med 100 000 kr i egenkapital (gitt at du girer 5-10x intradag).
Dette kan ha forandret dynamikken noe, men jeg mener en annen grunn er algoritmehandel og ulike hedgefondstrategier, som i større grad bruker råvarer, valuta, gjeld opp mot aksjer. Kortsiktigheten oppstår når strategien feiler eller går «inn» på kort tid, og de skal ut av traden igjen. Således er det ikke lenger bare aktører som kjøper en aksje i håp om verdistigning som representerer det store volumet i markedet, men også prinsipaler som har posisjoner linket til andre aktivaklasser.
Markedet har blitt mer komplekst, med nye og annerledes aktører på godt og vondt.