Styremedlem i den Europeiske Sentralbanken (ECB), Lorenzo Bini Smaghi, advarte i helgen om bruken av uttrykket «restrukturering». Bini Smaghi hevdet at hver gang uttrykket ble benyttet (i forbindelse med gjeld) gikk finansmarkedene «amok».

Nedenstående illustrasjon viser antallet artikler som inneholder ordet «restrukturering» fra slutten på finanskrisen og frem til nå.

Det åpenbare med illustrasjonen er at vi i 2011, hvor alt oppfattes å gå så meget bedre, faktisk har benyttet dette uttrykket flere ganger enn da finanskrisen stod på som verst.

Ulikt 2008/2009 hvor det var selskaper som var tvunget til å restrukturere sin gjeld for å overleve, er det idag nasjoner – og Sevan det handler om.

Sistnevnte er forøvrig nok et eksempel på urealistsiske, noen vil kalle det «unøyaktige», og overoptimistiske norske emisjonsprospekter. Selskapets ledelse og/eller  tilretteleggere vil høyst sannsynlig heller ikke denne gangen måtte ta ansvar for dette.

I forhold til markedsstørrelsen var antallet konkurser og mislighold norske obligasjonseiere ble utsatt for i perioden 2008/2009 hinsides høy. Antallet stod også i grov kontrast til den økonomiske utviklingen i et land som antagelig klarte seg bedre enn noe annet gjennom finanskrisen.

Konsekvensen av dette er at utlendinger siden finanskrisen har forlangt en risikopremie (høyere rente) for å investere i norsk gjeld. Dette betyr at norske bedrifter må betale en høyere pris for å låne penger enn sine internasjonale konkurrenter. Heldigvis har påslaget blitt noe redusert siden finanskrisen. Dette setter nok Sevan en effektiv stopper for.

Ulikt Hellas hvor ifølge Bini Smaghi ECB og IMF står klare til å subsidiere landet med lån på ytterligere €30 milliarder til lav rente, vil imidlertid norske selskaper måtte belage seg på tøffere lånevilkår og et fortsatt høyt rentepåslag.

Tatt i betraktning at det var kredittobligasjonsmarkedet som viste veien inn i finanskrisen, får vi alle håpe at vi slipper å høre ordet restrukturering særlig oftere.