Jim (the Parrot) Rogers er en imponerende person på mange måter. I tillegg til å ha vært en av hovedpersonene bak det verdenskjente hedgefondet Quantum sammen med George Soros, har han reist verden rundt i bil og på motorsykkel. Jim Rogers har også benyttet anledningen til å skrive om sine reiser, både geografisk og finansielt.

Idag er Rogers mest kjent som evig bullish på råvarer og Kina samt som intervjuobjekt og foredragsholder. Han er forøvrig én av flere verdenskjente hedgefondforvaltere som er blitt invitert til å holde innlegg på forvaltningsselskapet Skagens årlige investorkonferanse.

De som har sett intervjuer med Rogers vet at han raskt blir kraftig irritert når det blir påpekt at kinesiske aksjer har mer en halvvert seg i verdi siden 2007, for ikke å snakke om at råvarer fortsatt er ned over 50% siden toppen i 2008. Rogers’ filosofi er nemlig å kjøpe enda mer når noe faller i verdi. Jim Rogers er overbevist om at både Kina og råvarer skal til stratosfæriske høyder og at et hvert kursfall kun er et midlertidig billigsalg hvor han kan kjøpe mer.

De som sverger til strategien mener at har man kjøpt noe til 100 kroner og det etterpå faller til 80, så er dette et røverkjøp. Faller det videre til 50 er det grisebillig og faller det deretter til 20 blir gjerne deler av den menneskelige anatomi trukket frem for å fortelle hvordan man bør oppføre seg.

De med dragning mot tall og avkastning (pensjonskasser, revisorer, banker etc) vil imidlertid sannsynligvis være mer opptatt av at man har tapt 80% av denne opprinnelige «fantastiske» investeringen. Det potensielle kronemessige tapet vil i tillegg være adskillig større dersom man har kjøpt hele veien nedover.

Man har gjerne glemt eller fortrengt hvordan det gikk med alle som benyttet denne strategien da IT-aksjer begynte sitt fall i år 2000. Kort fortalt er de som overlevde økonomisk fortsatt langt under vann.

«Doubling down» når man er overbevist om at det man sitter på er verdt mye mer, høres for mange logisk ut. Vi leser til stadighet anbefalinger av denne strategien også her hjemme. Når aksjer eller andre aktiva faller i verdi anbefales vi alltid å kjøpe mer.

Det som er viktig å få med seg er at det er minst tre forutsetninger som må være på plass for at strategien skal lykkes. Den første er at det vi kjøper faktisk igjen vil stige i verdi. Det andre er at vi til enhver tid sitter med nok likviditet til å kunne utnytte «billigsalget». Den tredje er psykologisk. Vi må tørre å kjøpe når alle andre selger. Dette krever mental styrke og selvstendighet.

De fleste som roper «løp og kjøp» slipper å inneha noen av disse egenskapene ettersom de selv ikke tar risiko, men kun anbefaler andre å gjøre det. Den andre gruppen er fullinvestert til enhver tid og har derfor ikke mulighet til å gjøre annet enn å mene noe om hva andre burde gjøre.

Ingen av disse to gruppene har svaret på hvordan noen som de allerede har anbefalt å være fullinvestert (og i tillegg gjerne belånt) skal finne pengene til å kjøpe mer når det faller.

Jim Rogers papegøyelignende skvaldring om «Hver gang det faller så kjøper jeg bare mer!» krever en positiv kontantstrøm på høyde med Oljefondets  for at det skal være en realitet. Når det gjelder kinesiske aksjer har Rogers nesten med månedlig frekevens siden toppen i 2007 gjentatt dette. Går den mannen aldri tom for cash?

Papegøye-Jim er både dyktig og underholdende, men hans råd vil ha liten relevanse for de fleste investorer.