Den politiske ledelse i USA fortsetter å opprettholde sitt standpunkt om at landet er best tjent med en sterk dollar. Dette standpunkt står imidlertid i grov kontrast til ageringen til den amerikanske sentralbank. Tvert imot tyder mye på at USA taler med to tunger.
Samtidig som USA anklager Kina for å manipulere sin valuta, foregår det en snik-devaluering av amerikanske dollar. Fokus på- og retorikken rundt den kinesiske valutaen har imidlertid tatt mye av oppmerksomheten vekk fra dette.
Den handelsvektede indeksen av dollarens verdi i forhold til andre valutaer viser at USD har svekket seg med over 16% de siste ti månedene. Valutaen nærmer seg nå bunnivået fra finanskrisen. Et tidspunkt hvor usikkerheten og mistilliten var på sitt høyeste.
I dagens situasjon blir det derimot hevdet at alt er mye bedre. Amerikansk eksportindustri gleder seg saktens stort, ettersom deres konkurransesituasjon vis a vis andre land forbedres for hver dag som går.
Verdensbørsene stiger og etterspørselen etter industrielle metaller og matvarer (alle indikatorer på vekst) har gjort at prisen på disse har steget. I det minste tilsynelatende. MSCI-World Stock Index og råvareprisene noteres nemlig i US dollar.
Tar vi imidlertid bort effektene av en fallende dollar, har MSCI-World Stock Index, kobberprisen (verdens mest anvendte industrielle metall) og jordbruksproduserte råvarer faktisk falt i verdi i år.
Dette står i grov kontrast til oppgang på henholdsvis 7.17%, 1.09% og 4.87% som de samme aktivaene har hatt i denne perioden målt i dollar. Selv den mye omtalte gullprisen, som er opp 6.21% målt i dollar, er ned 2.46% når den måles i euro (eller -2.16% målt i norske kroner).
Effektene av dollarsvekkelsen ble tatt opp i denne bloggen for ca. 1 måned siden. Den gangen for å påpeke at Oslo Børs, justert for fallet i dollaren, ikke egentlig hang etter i utviklingen. Siden har imidlertid dollarsvekkelsen tiltatt. Dette som en følge av at USAs sentralbanksjef varslet at økonomien allikevel ikke var sterk nok til å avslutte stimulitiltakene som planlagt.
Dette var til stor glede for alle som fortsatt har høy gjeld og lever over evne. Aksjemarkedet reagerte positivt og sendte kursene høyere på nyheten om at dagen regnskapet skal gjøres opp er blitt ytterligere utsatt.
Den svekkede dollaren har medført at amerikanere har fått dyrere mat og drivstoff. Samtidig har ikke den økonomiske oppgangen snudd nedgangen i boligpriser eller vært i stand til å øke lønninger (annet enn hos investeringsbankene). Dette betyr enten at gjelden må økes ytterligere i et forsøk på å opprettholde levestandard eller så må forbruket ned.
Kineserne har i en årrekke blitt høylydt kritisert for valutamanipulasjon. Når USA er skyldig i det samme med verdens viktigste valuta synes det å gå alle hus forbi.
Er dette fordi vi holder pusten?
Konsensus om at inflasjonen vil øke? Hvor har du det fra? Hvis du sammenligner yielden, og kanskje fremforalt utviklingen av den, på de inflasjonsbeskyttede amerikanske statsobligasjonene med de vanlige, må vel det gi makedets aller beste mål på de fremtidige inflasjonsforventningene p.t, eller?
Så kanskje långiverne ikke er det minste bekymret for utvanningen av sikkerheten allikevel? Hvorfor, tror du de ikke er det? Kan det være at markedet føler at «gjelden ligger godt innenfor 60% av takst», for å dra parallellen din litt videre?
Men la oss heller vente til noe skjer. Det er vel rimelig klart at takten i omslaget i USA er såpass svak og «shaky» at vi helt sikkert vil få en ny omgang med en eller annen støtte fra fed (Obama har jo dessverre ikke noen som helst mulighet for å få fatt i noen nye penger til å sprøyte inn i økonomien, med dagens tullete kongress).
Mitt tips er at når dette offentliggjøres, og hvis folk blir nervøse, vil både aksjemarkedene OG yielden igjen falle, dvs de nervøse vil flykte fra risiko og inn i obligasjonene påny (for å snu meg i dette synet, må du i det minste fortelle meg hvor de nervøse ellers skulle rømme til. Jeg klarer bare ikke å se hvor de skal ta veien, stakkerne, når angsten gnager i maven!!).
Jeg vil sende deg en kommentar, hvis (eller kanskje heller når?) dette skjer og enten legge meg paddeflate og si unnskyld eller også hovere litt! Jeg elsker nemlig å ha rett!
For det første skal ikke obligasjonsrentene reflektere dagens inflasjon, men inflasjonsforventningene. Selvom det nok hersker en sunn uenighet om denne, er imidlertid konsensus uttrykt gjennom utviklingen på edelmetaller, aksjer og finanspolitikeres forventning at denne vil stige. Lave obligasjonsrenter peker på det motsatte. Derfor må «something give». Enten obligasjonskursene eller forventningene.
For det andre er det svært uvanlig at en låntager som utvanner sin sikkerhet med å låne mer penger, får gjort dette til en lavere rente. Spesielt når til og med ratingbyråene har reagert på dette. De pleier ikke være først ute. Dette er ulogisk. /Peter
«Hei Karsten. Problemet ligger i at USA gjør det motsatte av hva de sier. Samtidig er de gså blant land som er raskest til å innføre straffesanksjoner og konkurransevridende tiltak i disfavør av alle som ikke gjør som de vil.»
Jeg skjønner det. Det kalles makt. Og når det gjelder stål toller, jordbrukssubsidier, kriger etc etc er det et problem for også oss andre i verden som blir utsatt for det, men i dette tilfelle er det jo faktisk godt for alle unntatt muligens eierne av tysk og kinesisk exportindustri! Så jeg mener bare at du kanskje skulle uroe deg for noe annet istedenfor og ikke for at de (for en gangs skyld?) gjør noe bra og riktig når de prøver å trekke USA ut av hullet?
Når det gjelder obligasjonsrenten, forstår jeg ikke hvorfor du mener at det er den som «has to give», når core inflasjonen i USA har falt kontinuerlig fra nesten 3% for fire år siden til rekordlave drøyt 1% idag!!!! På tross av den uansvarlige omgangen med seddelpressen de siste par årene? Er det ikke noe som blir helt feil her, synes du?
Hei Erik. Hvis ikke noe gir etter eller man er villige til å stramme inn livremmen, finnes kun én mulighet. Dette er at reell vekst finner sted og at denne er stor nok til å betale gildet. I øyeblikket er det den siste muligheten som er i aftenbønnen til 300 millioner amerikanere og et betydelig antall Europere. /Peter
Hei Karsten. Problemet ligger i at USA gjør det motsatte av hva de sier. Samtidig er de også blant land som er raskest til å innføre straffesanksjoner og konkurransevridende tiltak i disfavør av alle som ikke gjør som de vil.
Forøvrig tror jeg det siste tilfellet av «flight to quality» inn i US-treasuries først og fremst var en refleksreaksjon basert på «opplevd læring» i forbindelse med tidligere tilfeller av frykt.
Man kan ikke på den ene siden ytre sterk bekymring for stigende inflasjon og samtidig mene at renten på obligasjoner skal ned. Something has to give. /Peter
Hei Popper. Ikke uenig men det hele begynner nå å ligne 1980 og 1998. /Peter
Hei Andy. Korrekt. Bernanke varslet denne mulighet i forrige uke http://www.bloomberg.com/news/2011-04-19/bernanke-may-reinvest-maturing-debt-to-avoid-cold-turkey-end-to-stimulus.html. Dette var bakgrunnen for bloggen jeg skrev som het «Bernie Speed Freak». /Peter
Hei Peter,
Har Bernanke varslet at kvantitative lettelser vil fortsette, som du skriver i innlegget? Det har jeg ikke fått med meg. Er der ikke neste uke fed kommer med en melding hvor markedet holder pusten om hvorvidt qe3 blir en realitet?
Hei Peter!
Tror nok de fleste av oss som handler råvarer har sett problemet med dollaren for lenge siden….. og kun de et fåtall handler vel dette uten og hedge bort dollar risken. Jeg ser grunn til å skalere ned sølvet og tror vi er innenfor mellomlangsikt target i sølv. Volen øker vi får runaway gaps og omerådet 45-50 gir en høy san for korreksjoner 😉
Hvis dolleren nå hadde styrket seg, når USA (og verden) helt åpenbart trenger en svakere dollar, hadde jeg vært urolig. Men den svekker seg jo, så hva er problemet?
Hver gang det er blitt snakk om økt uro omkring de amerikanske obligasjonene, så har yielden gått ner, ikke opp. Bare se hva som skjedde sist sommer etter QE og innen de lanserte QE2!! «Alle» ble redde og …….. rømte til amerikanske statspapirer!! Yielden gikk helt i kjelleren. Så jeg tror at også neste gang «alle» blir urolige (og det vil med inntil visshet grensende sannsynlighet skje ifm avslutningen av QE2, hevingen av gjeldstaket eller noe annet i løpet av de neste månedene) vil vi se at investorene igjen flykter fra risiko og inn i amerikanske statspapirer igjen.
Hvor i all verden skulle de ellers rømme? Japan? UK? Euro-sonen? Det blir for smått. Eller gull, kanskje (men da må vel gullprisen først gå opp i noen millioner dollar unset, for å kunne ta emot alle «rømlingene»!!).
Du tror alltså at yielden vil gå opp, jeg tror at den påny vil falle, når uroen melder seg og så får vi se hvem som får rett.
Hei Audun. Godt andre ser det samme. Dersom vi skriver en blogg om samme (men nytt) tema i morgen også, kan noen bli fristet til å tro det ikke er tilfeldig 🙂 /Peter
Hei Karsten. Det forandrer ikke det faktum at de sier de ønsker en sterk dollar samtidig som de gjør det meste for å svekke den. At USA nyter godt av devalueringen hersker det liten tvil om. Vent imidlertid å se hva som vil skje med obligasjonsrentene når de slutter å kjøpe sine egne statsobligasjoner og andre land er lei kombinasjonen lav rente og fallende dollar. /Peter
Topp lesning dette!
Ser at dette er den hete poteten om dagen. Jeg skrev et blogginnlegg tidligere i dag om noe av det samme emnet, og så først nå at E24 hadde dekket ditt blogginnlegg.
http://toideer.nettblogg.no/1303653809_den_amerikanske_elefa.html
Det er interessant å følge med på hva de kinesiske myndighetene gjør med de 3 billionene av amerikansk valuta de sitter med, og hvorvidt QE3 blir aktuellt når QE2 går ut i juni.
Veien til en utvannet dollar ser opplest og vedtatt ut.
Panikken er i ferd med å spre seg på zerohedge.com i allefall:
http://www.zerohedge.com/article/china-proposes-cut-two-thirds-its-3-trillion-usd-holdings
Kineserne har en situasjon med inflasjonspress i økonomien og trenger derfor enten en sterkere valuta eller høyere rente for å redusere presset.
USA befinner seg i den helt motsatte situasjonen med slakk i økonomien og trenger derfor enten en lavere rente eller svakere valuta for å få igang den.
Når det ellers gjelder dolleren, snur du saken helt på hodet. Dolleren svekket seg i perioden 2002 og frem til finanskrisen. Når finanskrisen slo inn styrket seg dolleren og toppet ut når «usikkerheten og mistilliten var på sitt høyeste». Deretter har dolleren påny midlertidig styrket seg hver gang verden har fryktet ny undergang for at deretter fortsette å falle i verdi når det går opp for folk at verden ikke vil gå under allikevel. Men at USA fortsatt trenger en svakere valuta. Og dolleren er fortsatt sterkere enn den var innen finanskrisen avbrøt fallet fra 2002.
George Soros ønsker en «managed decline of the dollar» http://www.youtube.com/watch?v=QDsaI0BFTsk
http://vaken.se/modules/smartsection/item.php?itemid=1120
Interessant,Peter.Hvor lenge kan dette holde på.Det må være en terskel et sted da den amerikanske økonomien går over styr?Hvor lavt kan dollaren gå?Kan økonomien selv regulere seg tilbake til likevekt?Amerikanerne går jo nå ned i levestandard med lavere dollar om de vil eller ikke?Det burde jo kunne virke noe selvregulerende.Men så var det alle disse krigene da og skatter er visst Obama forsiktig med.