På tross av gjeldskrise i den perifere delen av Europa, borgerkrig og uroligheter i Midtøsten & Nord Afrika, samt nyheten om at 44 millioner mennesker er skjøvet under fattigdomsgrensen på grunn av økte råvarepriser; har myndigheter verden rundt forsøkt å innbilde oss at veksten er solid og alt er bra.
Finansmarkedene har reagert positivt både på dette og den enorme pengeinnsprøytningen som er gjort. Tilgang til billig kapital har presset opp prisene på alle aktiva utenom boliger i USA. Dessverre var det her hele nedturen i 2007 / 2008 begynte. Et aktiva som ingen trodde kunne falle (det er jo tross alt begrenset med plass og befolkningen øker) stupte nådeløst i verdi.
Etablerte sannheter, er bare «sannheter» som enda ikke er blitt testet.
Et annet paradoks er at tilgangen til å låne billig i sentralbanken gikk nærmest utelukkende til banker i krise, også etter at disse var blitt reddet. De bankene som hadde unngått å tape stort måtte sitte å se «gamblerne» først bli reddet med skattebetalernes penger. Deretter måtte de som hadde vært forsiktige og dyktige se på at «gamblerne» fortsatt ble begunstiget med billige penger. Dette var sterkt konkurransehemmende for dem som hadde klart seg bra gjennom krisen.
Myndighetene hev gode penger etter dårlige i stedet for å gi pengene til dem som hadde vist at de var dyktige. Dermed ble pengene brukt til ny spekulasjon fremfor å bli lånt ut der de trengtes.
Det tok heller ikke lang tid før bonusdebatter stilnet og «gamblerne» både økte sine lønninger og bonuser. Alt takket være skattebetalerne som ikke bare tar regningen, men som samtidig ser sine boligverdier fortsatt falle i verdi.
Status i øyeblikket er at gjeldssituasjonen i Europa, på tross av krisepakker og innhenting av kapital til krisefond (EFSF/ESM), er verre enn noengang. PIGS-landene må samlet låne penger til en rekordhøy rente over Tyskland.
Denne forskjellen nærmest «garanterer» at vi vil oppleve et mislighold i ett eller flere av disse landene. Vår egen EU stressindeks viser dette tydelig.
Krigen i Libya og urolighetene ellers i Midtøsten bidrar til at verden, ifølge OPEC, må betale $15-$20 per fat i premie for olje. Dette betyr økte kostnader som, hvis de ikke kan overføres på forbrukeren, gjør at mange virksomheter ikke vil være lønnsomme.
Ratingbyråenes nedgradering av USAs statsgjeld i går burde ha skjedd for lenge siden. Allikevel understreker den at man ikke kan utvanne sin balanse uten at dette får konsekvenser.
Sentralbanksjef Ben Bernankes skvatt sånn i stolen av denne mistilliten fra ratingbyråene at han straks gikk ut og sa at han nå vurderer å fortsette stimulitiltakene. Han sammenlignet selv USA med en narkoman. Analogien var at narkomane må nedtrappes for stoff fremfor å kutte av tilgangen fullstendig; så kalt «Cold Turkey».
Billige penger, politiske hensyn, resurssterke lobbygrupper og mangel på sunn fornuft har medført at USA har vært på finansiell amfetamin alt for lenge. Helsepersonell og narkomane vet godt at det er ingen smertefri avvenning av dette stoffet. En utsettelse gjør bare at den narkomanes allmenntilstand forverres.
S&P kommenterer gjelda til Uncle Sam som jo faktisk er «risikofri» og bears spretter ut av treverket. Wall of worry blir ikke akkurat lavere. Men er jo helt greitt det.
Hei Erik. Jeg synes Willander sier det fornuftig med å påpeke at Schiller kun én av mange indikatorer man bør følge med på. En forventning om en realavkastning på 4% er moderat og langt mer realistisk enn mange jeg har sett. Regresjon er bra men det hadde samtidig vært interessant å se hvor store utslag det har vært fra regresjonslinjen. Slike utslag forteller noe om risikoen man løper. Forøvrig og for min egen del kan jeg ikke huske mange analytikere som hevdet at aksjer var dyre verken i 2008 eller i 2000. Tvert imot.
Et krakk antar jeg definerer et kursfall som skjer meget plutselig og er stort. Slike vil i så fall gjerne være nyhetsdrevet og komme i en tid hvor faresignalene ellers har blitt ignorert. Det er idag plenty av faresignaler som blir ignorert på grunn av tilgangen til billige penger. Vi mangler imidlertid den ukjente faktoren i oppstillingen. Den som kan rive teppe bort under bena våre.
I finansavisen i dag onsdag 20 april er det en artikkel der Nordea strateg
Fredrik Wilander går ut og hevder at amerikanske aksjer ikke er dyre.Han argumenterer mot Robert Schillers P/E modell.Ut fra sin egen regresjonanalyse har han funnet ut at investorene vil tjene 4.8% årlig i snitt med et utbytte på 2.3 %.Justert for inflasjon gir det en realavkastning på 4% som han mener ikke er dårlig sett i lys av USA»S prisvekst på 2.6% pluss lave renter.Wilander anbefaler oss å ikke se oss blinde på Schillers indikator,men se på den som en av mange.Dette er jo et motargument mot manges tro at amerikansk økonomi mest sannsynlig vil krakke i årene som kommer.Kan du kommentere dette,Peter?
Takk for hyggelige ord. Bernankes målsetning synes å være å kjøpe nok av egne statsobligasjoner til å innbille markedet at renten USA kan finansiere seg til faktisk skal være så lav som den idag er. Husk en statsobligasjon ikke er annet enn et løfte skrevet på et stykke papir. Papiret i seg selv har liten verdi. Dette er derfor en kamp mot klokken. Før eller siden vil markedet kreve reelle verdier (som f.eks gull) bak disse løftene. Idag kan USA sette igang seddelpressen og unngå konkurs, men før eller siden vil rasjonelle långivere forstå at dette kun fører til at pantet blir utvannet. Derfor «devalueres» dollaren også kontrollert. /Peter
Hei Audun. Spørsmålet vil være om Bernie makter å hive nok bensin på bålet til å sørge for nok antenning. /Peter
Dette var interessant lesning. Jeg synes bloggen din er god, og gir oss som lesere tilgang på relativt ukonvensjonelle tanker og lite omtalte nyheter, hvilket jeg savner stort fra «mainstream» økonomer og media! Du får en stor tommel opp fra meg for bloggen din.
Jeg tror, som jeg har nevnt på min blogg tidligere, at QE3 kommer før 2011 er over. De sentrale aktørene i Federal Reserve, Ben Bernanke og Janet Yellen, er duer og veldig tilbøyelige til å bruke ukonvensjonelle monetære tiltak slik som kvantitative lettelser. Deres haukete motvekter i FED, herunder bl.a. Richard Fisher og Charles Plosser, har ikke tilstrekkelig innflytelse til å hindre et QE3. Jeg tror USA vil oppleve sterkt tiltakende prisvekt og dollarfall fremover. PIMCO er ute av «kjøpedansen» og andre vil følge etter. FED står til slutt igjen som en av relativt få mulige kjøpere som kan bidra til holde etterspørselene etter statspapirene oppe, og herunder rentene på statspapirene nede. Jeg presiserer at jeg på ingen måte er noen ekspert på finansmarkedene. Jeg har tilstrekkelig med selvinnsikt til å lett innrømme det. Jeg er en gjennomsnittlig oppegående amatør, men jeg synes likevel det er rart at ingen norske økonomer engang har nevnt disse tankene i en eneste liten bisetning i intervjuer de har gitt til pressen. Jeg har inntrykk av at de alle tenker likt, og ikke evner (eller våger?) å se utenfor boksen. Jeg har inntrykk av, gjennom ting jeg leser i denne bloggen din, at du evner dette. Det synes jeg er veldig bra!
Glimrende beskrivelse av forholdene. Men vil virkelig QE3 komme med en gang, eller må aksjemarkedene stupe som i mai i fjor først for at Bernie drar til nok en gang? Fed er i en umulig situasjon der man er nå så presset opp mot veggen at det før eller senere må ende med katastrofe. Hvilken side av eggen vi faller ned på er vanskelig å si, men knivseggen blir skarpere og skarpere.
Hvis jeg får lov til å reklamere for en annen god blogger, kan det være interessant å lese god artikkel fra Hussmann også på temaet om hva som rent teoretisk (i hvert fall) vil skje ved en kontraksjon i pengemengden igjen. http://www.hussmanfunds.com/wmc/wmc110411.htm