Den politiske ledelse i USA fortsetter å opprettholde sitt standpunkt om at landet er best tjent med en sterk dollar. Dette standpunkt står imidlertid i grov kontrast til ageringen til den amerikanske sentralbank. Tvert imot tyder mye på at USA taler med to tunger.

Samtidig som USA anklager Kina for å manipulere sin valuta, foregår det en snik-devaluering av amerikanske dollar. Fokus på- og retorikken rundt den kinesiske valutaen har imidlertid tatt mye av oppmerksomheten vekk fra dette.

Den handelsvektede indeksen av dollarens verdi i forhold til andre valutaer viser at USD har svekket seg med over 16% de siste ti månedene. Valutaen nærmer seg nå bunnivået fra finanskrisen. Et tidspunkt hvor usikkerheten og mistilliten var på sitt høyeste.

I dagens situasjon blir det derimot hevdet at alt er mye bedre. Amerikansk eksportindustri gleder seg saktens stort, ettersom deres konkurransesituasjon vis a vis andre land forbedres for hver dag som går.

Verdensbørsene stiger og etterspørselen etter industrielle metaller og matvarer (alle indikatorer på vekst) har gjort at prisen på disse har steget. I det minste tilsynelatende. MSCI-World Stock Index og råvareprisene noteres nemlig i US dollar.

Tar vi imidlertid bort effektene av en fallende dollar, har MSCI-World Stock Index, kobberprisen (verdens mest anvendte industrielle metall) og jordbruksproduserte råvarer faktisk  falt i verdi i år.

Dette står i grov kontrast til oppgang på henholdsvis 7.17%, 1.09% og 4.87% som de samme aktivaene har hatt i denne perioden målt i dollar. Selv den mye omtalte gullprisen, som er opp 6.21% målt i dollar, er ned 2.46% når den måles i euro (eller -2.16% målt i norske kroner).

Effektene av dollarsvekkelsen ble tatt opp i denne bloggen for ca. 1 måned siden. Den gangen for å påpeke at Oslo Børs, justert for fallet i dollaren, ikke egentlig hang etter i utviklingen. Siden har imidlertid dollarsvekkelsen tiltatt. Dette som en følge av at USAs sentralbanksjef varslet at økonomien allikevel ikke var sterk nok til å avslutte stimulitiltakene som planlagt.

Dette var til stor glede for alle som fortsatt har høy gjeld og lever over evne. Aksjemarkedet reagerte positivt og sendte kursene høyere på nyheten om at dagen regnskapet skal gjøres opp er blitt ytterligere utsatt.

Den svekkede dollaren har medført at amerikanere har fått dyrere mat og drivstoff. Samtidig har ikke den økonomiske oppgangen snudd nedgangen i boligpriser eller vært i stand til å øke lønninger (annet enn hos investeringsbankene). Dette betyr enten at gjelden må økes ytterligere i et forsøk på å opprettholde levestandard eller så må forbruket ned.

Kineserne har i en årrekke blitt høylydt kritisert for valutamanipulasjon. Når USA er skyldig i det samme med verdens viktigste valuta synes det å gå alle hus forbi.

Er dette fordi vi holder pusten?