På tross av gjeldskrise i den perifere delen av Europa, borgerkrig og uroligheter i Midtøsten & Nord Afrika, samt nyheten om at 44 millioner mennesker er skjøvet under fattigdomsgrensen på grunn av økte råvarepriser; har myndigheter verden rundt forsøkt å innbilde oss at veksten er solid og alt er bra.
Finansmarkedene har reagert positivt både på dette og den enorme pengeinnsprøytningen som er gjort. Tilgang til billig kapital har presset opp prisene på alle aktiva utenom boliger i USA. Dessverre var det her hele nedturen i 2007 / 2008 begynte. Et aktiva som ingen trodde kunne falle (det er jo tross alt begrenset med plass og befolkningen øker) stupte nådeløst i verdi.
Etablerte sannheter, er bare «sannheter» som enda ikke er blitt testet.
Et annet paradoks er at tilgangen til å låne billig i sentralbanken gikk nærmest utelukkende til banker i krise, også etter at disse var blitt reddet. De bankene som hadde unngått å tape stort måtte sitte å se «gamblerne» først bli reddet med skattebetalernes penger. Deretter måtte de som hadde vært forsiktige og dyktige se på at «gamblerne» fortsatt ble begunstiget med billige penger. Dette var sterkt konkurransehemmende for dem som hadde klart seg bra gjennom krisen.
Myndighetene hev gode penger etter dårlige i stedet for å gi pengene til dem som hadde vist at de var dyktige. Dermed ble pengene brukt til ny spekulasjon fremfor å bli lånt ut der de trengtes.
Det tok heller ikke lang tid før bonusdebatter stilnet og «gamblerne» både økte sine lønninger og bonuser. Alt takket være skattebetalerne som ikke bare tar regningen, men som samtidig ser sine boligverdier fortsatt falle i verdi.
Status i øyeblikket er at gjeldssituasjonen i Europa, på tross av krisepakker og innhenting av kapital til krisefond (EFSF/ESM), er verre enn noengang. PIGS-landene må samlet låne penger til en rekordhøy rente over Tyskland.
Denne forskjellen nærmest «garanterer» at vi vil oppleve et mislighold i ett eller flere av disse landene. Vår egen EU stressindeks viser dette tydelig.
Krigen i Libya og urolighetene ellers i Midtøsten bidrar til at verden, ifølge OPEC, må betale $15-$20 per fat i premie for olje. Dette betyr økte kostnader som, hvis de ikke kan overføres på forbrukeren, gjør at mange virksomheter ikke vil være lønnsomme.
Ratingbyråenes nedgradering av USAs statsgjeld i går burde ha skjedd for lenge siden. Allikevel understreker den at man ikke kan utvanne sin balanse uten at dette får konsekvenser.
Sentralbanksjef Ben Bernankes skvatt sånn i stolen av denne mistilliten fra ratingbyråene at han straks gikk ut og sa at han nå vurderer å fortsette stimulitiltakene. Han sammenlignet selv USA med en narkoman. Analogien var at narkomane må nedtrappes for stoff fremfor å kutte av tilgangen fullstendig; så kalt «Cold Turkey».
Billige penger, politiske hensyn, resurssterke lobbygrupper og mangel på sunn fornuft har medført at USA har vært på finansiell amfetamin alt for lenge. Helsepersonell og narkomane vet godt at det er ingen smertefri avvenning av dette stoffet. En utsettelse gjør bare at den narkomanes allmenntilstand forverres.