«Det faktum at vi ikke kan forutsi negative hendelser, gjør det mulig for meg å forutsi hva som vil skje med de som sier de kan det» -Nassim Taleb
Mulig er det internett som i økende grad fanger opp de unge, ellers kan det rett og slett være at media gir dem annet å vie oppmerksomheten mot. Uansett synes det som om Speiderbevegelsen de senere årene har i økende grad kommet mer i skyggen av andre aktiviteter.
Det er her viktig å påpeke at jeg selv aldri var speider og derfor ikke kan påberope meg indoktrineringen av deres motto: «Alltid beredt». Noe av denne føler jeg imidlertid at jeg fikk med meg da jeg var militær og fikk klar beskjed om at man ville bli kastet ut dersom man «assumed» (tok for gitt) noe som helst. Setningen vi fikk innprentet var derfor: «Never assume!».
I finansverdenen synes få å være opptatt av å følge med og være beredt, idet sløvhet sjelden medfører represalier. Tvert imot premieres i steden de som taper andres penger gjennom å lukke øynene for åpenbar risiko eller som forvalter eller rådgir midler på en måte som medfører store tap. Premien er at investorene fortsetter å ha penger hos dem til tross for sløvheten.
Det verste som skjer med disse er at de bytter arbeidsplass og da selvsagt legger skylden på sin tidligere arbeidsplass. Selv de som har blitt tatt i lovbrudd gjenoppstår som om tyngdekraften er blitt reversert.
Er det én ting som de siste 35 årene bør ha lært oss, så må det være at finansielle «ulykker» inntreffer oftere enn det modellverktøyet tilsier. Dette forhindrer derimot ikke at de fleste benytter seg av et modellverktøy for å beregne risiko som ikke hensyntar lærdommen erfart over nettopp disse årene.
Milliarder av sparemidler investeres her til lands (og også andre steder) som om historien ikke har lært oss som helst. Ikke bare det, men myndighetene pålegger mange å investere på denne måten, noe som gjør at de ansvarlige forvalterne de facto blir ansvarsløse for utviklingen når det går galt.
Et meget godt og aktuelt eksempel på modellverktøyets utilstrekkelighet er utviklingen sist uke i det japanske aksjemarkedet. Dersom man la det siste året med daglige kursdata inn i det mest benyttede modellverktøyet ville man få til svar at en kursbevegelse på 10.55% på èn enkelt dag ville være på 8 standardavvik (SD).
For de fleste sparere er 8SD er en meningløs betegnelse. Vi kan imidlertid illustrerer dette på en annen måte: En 5SD hendelse (det vil si en bevegelse som vil være vesentlig mindre enn et kursfall på 10.55%) ville hatt en sannsynlighet for å inntreffe én gang vært 12.000 år. Man kan derfor hevde at det var litt «kjedelig» at den vi opplevde skjedde akkurat i 2011. Mer korrekt vil det være å hevde at historien har vist oss at disse modellene tar feil og at vi derfor bør ta hensyn til dette i rådgiving, investering og porteføljeoppbygging.
Illustrasjonene over og under viser hva en modell basert på normalfordeling anga som sannsynlige daglige prosentuelle kursutslag for Nikkei 225 indeksen før og etter dagen hvor markedet var ned 10.55%. Sigma er det samme som standardavvik og 2 sigma skal dekke over 95% av alle utslag.
Det illustrasjonen nedenfor ikke viser er at markedet nevnte dag var ned 14.5% på det verste, mens futureprisen på samme indeks var ned hele 17.5%. Differansen var prisen man måtte betale for manglende likviditet.
Det som har fått navnet «Krakket i 1987» hvor børsene falt 25% på én dag skulle ikke ha skjedd i vårt univers’ levedtid. Ei heller om man replikerte universet noen millioner ganger.
Dette kan også bidra til å sette fjorårets «Flash Crash» i perspektiv, hvor den amerikanske aksjebørsen falt 9.2% på 20 minutter.
Får dette noen til å våkne? Ikke her hjemme i hvertfall. Sistnevnte inntraff, sikkert gjennom gudommelig intervensjon, etter at Oslo Børs hadde stengt på en fredag. Noe som igjen ga muligheten til to fulle dager hvor man kunne komme opp med unnskyldninger på hvorfor man akkurat i Norge ikke behøvde å ta hensyn til denne kunnskapen.
Det finnes sikkert noen i verden som forutså jordskjelvet utenfor Japan, men undertegnede var ikke én av dem. Det fantes et fåtall som advarte mot finanskrisen i 2008, men disse ble den gang latterliggjort av de samme menneskene som i ettertid sier at de også så det komme. Faktisk tror jeg idag at nær alle hevder at de så hva som den gang ville komme.
Med tiden vil det samme skje med jordskjelvet i Japan. Allerede er det oppsiktsvekkende hvor mange finansaktører som hevder seg å være eksperter på geologi.
Det de fleste imidlertid ikke synes å være eksperter på er geopolitikk. Hadde man vært det, ville man ha reagert på den stadige økonomiske forverringen innenfor den perifere delen av Europa og økningen av uroligheter og borgerkriger i MidtØsten/Nord Afrika.
Hadde denne informasjonen blitt hensyntatt ville eksponeringen man hadde mot de mer risikable finansielle aktiva blitt redusert, ikke som det viser seg, økt suksessivt i årets første måneder.
Det er ikke uflaks som har gjort at mange har tapt penger de siste ukene, men gruppetenkning, kognitiv lukking og dårlig håndverk. Utrolig nok er dette egenskaper som både sparere og myndigheter fortsetter å belønne.
De neste års megatrend er et interessant tema å spekulere i.Det som er å håpe er at forskjellen mellom fattige og rike land blir mindre.Dvs at forbruket i fattige land vil øke,noe vi vel ser en del antydninger til allerede og demokratiseringsbølgen induserer.At forbruksøkningen blir mer etisk er jeg vel mer tvilende til,men vi kan jo håpe at den blir dreid mer økologisk.For meg er det mere interessant å investere direkte i etisk interessant virksomhet en allverden moderne instrumenter der alle skal ha noe av kaka og risiko nærmest er umulig å beregne.
Hei Eivind. Det er veldig få hedgefond som oppgir daglige avkastningstall i og med at de enten har månedlig, kvartalsvis eller årlig tegning og innløsning. De aller fleste fondene sender ut månedsrapporter inneholdende månedlig avkastning. Noen CTA’er publiserer daglige tall, men du må være kunde for å få adgang til websidene deres. HFRX henter imidlertid inn tall på daglig basis fra de fondene som inngår i deres indekser. Daglig indeksavkastningen publiseres på deres hjemmeside. /Peter
Heisann, har ett spørsmål litt off-topic
Vet du om et sted hvor en kan laste ned daglig avkastning for hedge fund, uten å måtte betale for det?
Hei Andreas. Jeg tror den store påvirkningen de neste 10 årene vil være manglende dekning i pensjonskasser som følge av at vi lever lenger og at de har tatt for høy risiko og har hatt urealistiske forventninger til avkastning. Vi ser allerede disse problemene tårne seg opp i USA og deler av Europa og kun et mirakel kan forhindre at dette ikke blir langt verre. Nye investeringsstrategier vil derfor tvinge seg frem.
CDS er kommet for å bli og nye instrumenter vil følge. ETN er i mange tilfeller et produkt konstruert for at mellommannsapparatet skal kunne ta høyere marginer. Det er kommet til så mange nye instrumenter siden jeg begynte i finans for over 30 år siden at det eneste jeg vet er at jeg ikke vet alt det nye som kommer.
Jeg er enig i at bullmarkedet i statsobligasjoner er over, men kombinasjonen av høyere yield og geopolitisk uro vil lett kunne gjøre dem attraktive igjen.
Når det gjelder de neste 10-30 årenes mega trend vil det være lett å svare råvarer i og med at disse nå blir stadig mer tilgjengelig for det investerende publikum. De to tingene som taler imot er imidlertid de negative konsekvensene økte priser vil ha på veksten samt det faktum at «alle» er i ferd med å oppdage denne aktivaklassen.
Skulle jeg «make a shot in the dark» så tror jeg det vil være noe som vil spinne ut fra konsekvensen av min tro på at de nye «lesebrettene» vil endre vår måte å gjøre business på. Nettopp mulighetene som dagens kommunikasjonsteknologi tillater, vil medføre store muligheter for de som er visjonære.
Jeg er dessverre ikke mer visjonær enn at jeg innser potensialet. Det er ikke nok, men i det minste en start. De fleste synes fortsatt å være i fornektelse – noe som er helt vanlig og nettopp gir muligheter. /Peter
Hei Peter,
Et spørsmål til deg ikke direkte relatert til innlegget.
Finans er et levende håndverk hvor det gjøres innovasjon på lik linje med f. eks teknologibransjen i form av nye produkter som blir introdusert. På 80-tallet ble vi introdusert for leveraged buyouts som en følge av introduksjonen av junk bonds og billig finansiering. Tiåret etter, og også på 2000 tallet var det hedge fund som var det nye. Av produkter fikk vi se mer derivater som CDS’er, og nå i det siste har ETF’s og ETN’s tatt helt av (selv om dette på mange måter ikke er nytt, i 1928 var det noterte selskaper på børs som kjøpte f. eks ORK og SDRL med 100% gearing og fungerte som et slags derivat for folk som ikke fikk nok med å bare handle på margin.. :).
Samtidig som dette har skjedd har det vært et 30 års bull market i obligasjoner som nå kanskje nærmer seg slutten (hvis man går ut ifra at 0 er bunnen.)
Mine to spørsmål er som følger:
1) Hva tror du er det neste instrumentet (CDS/ETN etc, eller aktiva klassen (PE/hedge fund/mutual funds/micro fund etc) som kommer til å bli det store det neste ti året? (det er sannsynligvis noe jeg ikke har hørt om enda)
2) Hva tror du blir de neste 10-30 årenes mega trend (tilsvarende de siste 30 års bull marked i obligasjoner)
Ser frem til å lese et interessant svar!
Takk.
Mvh
Andreas
Hei Gomoku. Takk for hyggelig tilbakemelding. Av non-lineære instrumenter benytter vi opsjoner og CDS. Av lineære bruker vi futures og forwards. Opsjoner og futures er tilgjenngelige for «hvermansen». Når det gjelder kostnadene så avhenger det av hvilke strategier vi benytter. Disse vil variere med vårt markedssyn, prisen (den implisitte volatiliteten i opsjonene) og hvordan opsjonskurven er priset (skew).
Som regel anser vi markedsfall på noen få prosent for å være «støy» som vi ikke tar hensyn til. Tror vi derimot at markedet vil korrigere 10-15% så ønsker vi enten å være beskyttet mot det, eller tjene penger på det. Ofte skjer dette gjennom ulike opsjonsspreader (put-spreads, ratio-spreads, seagulls etc etc). Kombinasjonen senker prisen men gjør dem samtidig mindre fleksible, eller medfører at de eksempelvis dekker et fall inntil 15%, men ikke et eventuelt fall utover det.
Hvis du vil lære om opsjoner, er boken til Sheldon Natenberg som heter «Options, Volatility & Pricing» et bra sted å begynne. Oslo Børs kan sikkert hjelpe deg meg litteratur også. Hver oppmerksom på at det er mer kostbart å handle opsjoner i Norge enn i utlandet. Følgelig gjør vi langt flere opsjonshandler på Eurostoxx og S&P-500 enn på OBX. Kursfallet i mars var vi beskyttet mot gjennom å eie en Eurostoxx put spread med striker 2900 & 2700, anskaffet på basis av oppgangen i geopolitisk uro flere uker før jorskjelvet i Japan inntraff. Vi hadde først en put spread med andre striker, men justerte den oppover ettersom markedet steg. Den beskyttet oss imidlertid mot den hendelsen også.
Det koster som regel å beskytte seg og må derfor gjøres riktig for å dempe denne effekten. Dette gjøres ved å forsøke å kjøpe når det er billig (når ingen tror det er fare). Gevinstene fra vår intradag handel bidrar også til å betale for dette.
Gjennom årene har de som kun har vært opptatt av avkastning og ikke ville betale noe for beskyttelse, betalt dyrt for dette. Det vil si; som oftest er det kundene deres som har måtte ta regningen. /Peter
Hei Jan. Produkter finnes men de har disse kostnadene med rulleringen av terminkontraktene innebygget pluss et ytterligere kostnadspåslag. Dette vil gjelde for ETF’er og i enda større grad for CFD’er idet disse er beregnet på det ikke-profesjonelle markedet. /Peter
Peter, takk for nok et interessant innlegg. At disse uforutsette hendelsene opptrer oftere enn normalfordelingen skulle tilsi burde være gammelt nytt og det overrasker meg derfor at profesjonelle verktøy ikke tar hensyn til dette. Slike uforutsette fall er jo trendfølgernes mareritt (og de fleste driver jo en eller annen form for trendfølging).
Kan du si noe om hvilke instrumenter dere bruker i den daglige forvaltningen som demper for disse hendelsene? Er disse også tilgjengelige for hvermansen? Hvor mye av den årlige avkastningen vil du anslå burde settes av til å tegne slike «forsikringer»? Hadde vært interessant med noen konkrete eksempler på hvordan dere strukturerer dette og hva effekten blir ved fall. Synes det er vanskelig å finne gode kilder på dette men kanskje har du noen tips til lektyre?
Hehe, de var heldigvis allerede under etterforskning av det danske finanstilsynet.
Skal ha en fremføring om utviklingen i oljeprisen neste uke og tenkte nevne den saken. Men er det ikke mulig å bruke noen instrumenter så man slipper å motta oljen fysisk? Eller vil det være innbakt noen kostnader iforhold til lagring osv uansett, når det gjelder WTI?
Hei Jan. Jeg gleder meg til å se avkastningen deres etter at har fraktet oljen fra Cushing, Oklahoma til kysten, betalt befraktning/lagring og levert den mot Brent. «Uten risiko»? Jeg håper de er forsikret mot erstatningskrav. /Peter
Hei Peter
En artig sak i Børsen (Danske versjonen av Dagens Næringsliv) igår. Noen smarte tradere i et lite dansk selskap som går ut og «garanterer» 40-50% avkastning over 2-3mnder!
Jeg siterer fra annonseringen: «For godt til å være sant sier du? Ikke denne gangen!»
Pengene skal tjenes på spreaden mellom WTI og brent, noe som jo faktisk kan være fornuftig, dog litt tvilsom til 40-50% over 2mnder nesten uten risiko!
Liten tvil om at finanskrise og risiko begynner å bli noen som hører fortiden til 🙂
Hei Erik. Den største feilen folk gjør er å tro at de såkalte robotene handler likt. Det finnes idag tusenvis av ulike trading algoritmer som gjør alt fra market making, VWAP, counter trend og trendfølging. I tillegg har robotene ulike «time frames» som de er kalibrert for. Husk Isaac Newton’s ord: «I can calculate the motion of heavenly bodies but not the madness of people». /Peter
Stephen Hawking prøver å lage en fysisk modell som skal forklare hele universets utvikling inkludert Einstein.Han vil neppe lykkes.Heller ikke vil folk som prøver seg på lignende totale økonomiske modeller lykkes.Vi(De gamle gutta) får benytte oss av «robotenes» hybris.Det er grunn til å være på vakt,men en må jo også følge med robotemodellene et stykke på vei og ikke være for grådig.Enig,Peter?
En britisk kolega av meg sa det så treffene:
Don’t assume , it make an ass(out-of)u(and)me.
Jeg syntes det er godt ordspill som vi bør benytte ofter på oss selv og andre.
Alltid Beredt
Patruljefører FJ
5 standardavvik! Det setter ting i perspektiv! Vitenskapelige artikler setter 1.96 standardavvik for at noe skal bombesikkert.
So much for empirisk forskning…
Hei Audun. Takk for hyggelige ord. Det er jo «the beauty» av trendfølging at man nettopp lar markedet tale. Utfordringene er selvsagt når markedet vipper frem og tilbake over en lengre periode. Trendfølgere må da ha tillit til at modellen sørger for at det man taper i svingene vil bli tatt igjen på neste langside. For de gode har dette også vært tilfelle. /Peter
Glimrende artikkel. Som nok en trendfølger viste en rekke aksjer en svak utvikling FØR jordskjelvet, og jeg spør meg selv om den store fokus på jordskjelvet etc. fra dag til dag, tar oppmerksomheten vekk fra at markedet nå oppfører seg på en slik måte at man KAN se en trendendring, ikke kun en korreksjon, (men heldigvis har ikke mine private synspunkter på markedet noe å si for investeringene som følger modellen …)
mvh
Audun
Hei Popper! Det er jeg enig i. Jeg tror jordskjelvet kun var tungen på vektskålen for en generell etterlengtet korreksjon. Denne korreksjonen kom som en følge av at man valgte å ignorere farer, økte belåning, fjernet hedger (long/short fond hadde svært høy long bias) og at alle investerte i det samme (aksjer, råvarer og edelmetaller). /Peter
Hei Peter!
Som trendfølger mener jeg det var en stor forskjell på 2008 krisen og nå krisen i Japan. 2008 ble et klimaks for et marked som allerede var på vei ned og hadde snudd i 2007. Krisen i Japan har en større sannsynlighet for å oppleves som en korreksjon i en opptrend. Krisenes innvirkning på kursene virker av og til å være en konsekvens av syklusen?