Nedenfor finnes forfilmen til den Oscar-vinnende dokumentaren «Inside Job». En film som bidrar ytterligere til å sette søkelys på bankenes opptreden forut for og under finanskrisen.
Myndighetenes manglende inngripen (les: stilletiende samtykke) blir også omhandlet og forklarer hvorfor ingen av de virkelig skyldige har måtte stå til ansvar.
En link til en annen video om emnet finnes her.
Artikkelen ble publisert torsdag, 17. mars, 2011 klokken 07:22 og er arkivert i kategorien Hedge, Marked, Samfunn. Du kan følge denne artiklens kommentarer via RSS 2.0. Both comments and pings are currently closed.
Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her, eller melde deg på RSS strømmen. Du kan også følge med via twitter. Andre spørsmål kan du sende via epost på blogg@peterwarren.no
Peter Warrens Finansblogg kjører på
WordPress
Artikler (RSS)
and Kommentarer (RSS).
Hei Patrick. Takk for hyggelige ord om bloggen. Finansbransjen har utviklet seg over de siste 30 år fra å kreve høy faglig standard på utøverne, til idag å være «a volume game». Kravene til de som tilbyr produkter er blitt gradvis senket til at de beste selgerne av finansielle produkter idag ikke kan produktene, men har lært seg en story. Mange av dem har lite eller ingen peiling om finans, men de er ubestridt gode selgere. Pendelen har således svingt fra ren kompetanse via kombinasjonen kompetanse/salg til rent salg hvor mange er av den oppfatningen at finansiell kompetanse kun er et unødvendig kostnadselement.
Jeg tror ikke vi har opplevet en eneste uke uten at finansielle rådgivere (også autoriserte meglere) ringer oss og spør om vi kan forklare dem hvordan enkelte produkter de selv anbefaler eller tilbyr virker, eller kan handles. Noen av disse har sågar stått frem på TV like etter som «ekspertkommentator» på samme emne.
Vi har også opplevet at de har anbefalt kunder å investere i våre fond eller produkter for så lang tid etterpå komme tilbake å spørre hva produktet eller fondet inneholdt.
Det som er oppsiktsvekkende er at myndighetene ikke er opptatt av å beskytte sparerene mot løgn og, i mangel av et godt norsk ord, «bullshit». Myndighetene er derimot meget opptatt av å beskytte sparerne mot enkeltprodukter som de ofte ikke har satt seg inn i, men lest en tendensiøs artikkel om fra utlandet. Idag finnes det godkjente produkter å få kjøpt på Oslo Børs som har en risiko som er vesentlig mer risikofylt enn mange av produktene som myndighetene forbyr.
Når det gjelder amerikansk boligfinansiering så er det riktig at sikkerheten er begrenset til boligen. Det økonomisk rasjonelle, som du påpeker, vil således for en huseier være å si «takk for seg» når beløpet man skylder overgår verdien av pantet. /Peter
Hei Peter,
Siden dette er min første kommentar må jeg benytte anledningen til å si at jeg digger å lese bloggen din!
Nå har jeg ikke satt meg ekstremt dypt inn i vilkårene for CDO’s som flere illuminerer her så er det kanskje utenfor enhvers forståelse. Men skulle man ikke tro det er lovgivningen i USA som setter litt grensen for dette produktet? På skolen snakker man som fint om den «rasjonelle investor», intuitivt skulle man tro at hvis du sitter med 2 millioner i lån til en bolig som nå er verdsatt til 300 000 og har muligheten til å gi banken boligen, gå ifra huset og lånet, så vil jo alt annet være irrasjonelt? Hvorvidt du er betalingsdyktig eller ikke?
Jeg vet ikke om det er helt slik det fungerer i praksis i USA og har ikke videre kunnskaper om det enn hva man leser i media, hadde vært flott om du kunne gi noen tilbakemeldinger her.
Når jeg leste alle kommentarene rundt dette med vilkår og vanskeligheten rundt tolkningen av disse, så kom jeg på en bok jeg leste for en stund siden F.I.A.S.C.O (siste utgave), boken i seg selv er nok en «røver historie» fra Wall Street. Men budskapet til forfatter Frank Partnoy er at mye av problemet med finansverdenen er at mange aktører knapt skjønner hva de kjøper. Tatt litt ut av sammenheng; kan man i slutten av boken lese om en korrespondanse med en forvalter som ble utfordret på å forklare hva et «emerging markets» produkt kalt FP Trust bestod av. Til tross for omfattende prospekt viste det seg at forvalteren virkelig var på villspor, til tross for egen skråsikkerhet. Forfatter hadde vel sitt på det rene ettersom innad i Morgan Stanley stod FP Trust for Frank Partnoy Trust og sannheten var at det var 10% verdier og 90% bullshit som ble brukt til Blance sheet fjusk i Japanske banker på tidlig 90 tallet. Essensen var: Ikke alle vilkår er like lett å lese 8o)
//Student
Hei Eivind. Jeg har enda ikke fått sett den. Er enig med deg hvis fremstillingen av CDSer er slik du beskriver. Høres ut som det er samme mangel på forståelse av de samfunnsnyttige sidene ved short salg som her kommer til overflaten. /Peter
Jeg så filmen i går. Det var en veldig skjev fremstilling av hva som har skjedd. Ta for eksempel beskrivelsen av derivater, blant annet CDSer. Det fokuseres kun på at det er et «veddemål» som øker risiko. Det er klart at mange av derivatene har positive effekter gjennom at aktørene kan sikre seg. Videre var den økte etterspørselen etter sikring mot tap på CDO, en av årsakene til at det gikk opp for markedet at boligprisene ikke ville stige til himmels.
Det var en spennende film, men den kunne godt vært litt mer objektiv.
Jeg er igjen bare delvis enig med deg. Boliglånsdokumentasjon utformet slik at de med doktorgrader i jus og økonomi er i tvil om betydningen viser hensikt til å villede. Jeg har tidligere vist intervjuet med boliglånsformidleren som solgte «neutron loans». Da han ble bedt om å forklare hensikten forklarte han villig vekk at disse var konstruert slik at når de «eksploderte» var låntageren borte mens kun bygningsmassen stod igjen. I et land hvor arbeidsledigheten har vært kraftig økende og økonomien gikk over i en resesjon (til tross for alle prognoser om det motsatte) føler jeg at det er noe forenklet å si at låntagerens burde ha visst bedre.
Dette forsterkes ytterligere av at bankene senere er blitt avslørt i å ha kastet soldater på utenlandsoppdrag i Irak og Afghanistan ut fra sine boliger fordi de ikke svarte på utkastelsesbegjæringer sendt til hjemmeadressene, samt at det senere har vist seg at bankene ikke hadde tilstrekkelig rettshjemlet dokumentasjon til å kaste ut og selge boligene til en rekke skyldnere. /Peter
Jeg er enig med dere at det ble begått urett fra bankenes side, men jeg biter meg fast i uttalelsen om at de «ble lurt inn i noe de ikke skjønnte». Dette er et boliglån. Dette er noe de fleste tenker over, kanskje regner på etc. Det opptar store deler av livet vårt, fra første bolig til siste. Man snakker gjerne med familie og venner om ny bolig og eventuell gjeldsgrad. Når man da påtar seg låneforpliktelser som er ufornuftige, så ser jeg det moralske ansvaret hos banken , MEN det juridiske ansvaret ligger hos låntager. Vi kan synse så mye vi vil om årsak og effekt, men lover er klar og jeg mener den er veldig relevant. Og med all respekt så var det ikke finteksten lånedokumentene som gjorde at de feilet, det var betalingsevnen til låntager…
Hei Peter! En artig historie om noe du var inne på i kommentaren din:
For 5 uker siden skulle jeg melde meg inn i et treningssenter i en stor landsdekkende kjede, og jeg forstod lite av avtalevilkårene så jeg gav beskjed om at jeg måtte høre med advokaten min før jeg kunne signere et så komplisert dokument.
Da fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk lov å ta med meg kontrakten ut av lokalet før den var undertegnet.
Selgerens tone ble i samme øyeblikk bråsnudd fra ekstremt «vennlig» pressende selgerstil til noe som minnet mest om fientidelighet.
Har du lest lisensvilkårene for bruk av programvare før? Hvis du forstår dem er det foreleserplass til deg på Harward Law.
Hei Lars! Du har selv lang erfaring og vet hvordan disse tingene virker. Takker for kommentaren. /Peter
Takk for innspill.
For meg spiller det ingen rolle om politikere som påpeker urett er røde eller blå. I nevnte tilfelle er det hevet over tvil at urett ble begått og banker og meglerhus har uten videre vært villige til å betale milliardbøter for å unngå rettsaker og ytterligere oppmerksomhet. Det sier sitt.
Når det gjelder statsadvokaten i New York, Eliot Spitzer, så ble han felt av en karakterbrist – men dette forandrer ikke det faktum at han forut for dette hadde avdekket, påtalt, vunnet og straffet en rekke banker og meglerhus som hadde lurt sine kunder.
Jeg var heldig å være vitne til en debatt i New York for flere år tilbake hvor Spitzer stod alene mot topper i banker og meglerhus. Ikke uventet gikk sistnevnte løs på ham med både saklige og usakelige argumenter. Spitzer hørte dem ut og svarte deretter høflig og rolig på hver enkelt anklage. Han klargjorde problemstillingen, avdekket lovbruddene og fortalte hvorfor staten hadde reagert som den gjorde både spesifikt i forhold til loven og generelt i forhold til samfunnet. Hele seansen endte med at «angriperne» gikk tomme for ammunisjon og argumenter. Spitzer, som opplevde hånrop da han gikk opp på talerstolen, ble klappet ut da han gikk. Det var en utrolig seanse jeg følte meg priviligert for å ha vært vitne til.
Jeg har som deg ingen problemer med at bevisstløse flokkdyr av og til må betale for sin adferd. Derimot har jeg problemer med at finansaktører bevisst lokker enkeltdyr inn i en flokk som de så kjører utfor stupet. Spesielt gjelder dette når finansaktørene har et økonomisk incitament ved at dette skjer.
Man kan ikke hevde at fordi alle finanskesperter har boliger, så er alle boligeiere finanseksperter. Det burde dermed ikke være en «free for all» å få lov til å lure boligeiere til å inngå lån de fleste av dem ikke har forutsetninger til å forstå.
Jeg er temmelig sikker på at du selv har en rekke forsikringer, men at du neppe har finlest polisene dine og de årlige endringen som der finner sted. Selv jurister har problemer med å forstå ordlyden i slike. Følgelig er det hvert år en rekke mennesker som opplever at skade de ønsket forsikring mot ikke viser seg å være dekket.
Dersom man ikke straffer de som virkelig er skyldig i slikt vil samfunnet gradvis forfalle både moralsk og økonomisk. /Peter
Så filmen under en flytur i forrige uke. Ingen tvil om at huskjøpere ble lurt til å signere noe de ikke skjønte rekkevidden av. Det moralske ansvaret ligger hos bankene som pushet disse produktene. Og de personer som uttaler seg i filmen representerer et bredt spektrum av bankfolk, økonomer og politikere. Tror faktisk denne filmen gir et ganske godt og usminket bilde og med fordel kan sees av aksjespekulanter og andre, til skrekk og advarsel.
Sikkert en underholdende film, men når jeg så hvilke personer som ble intervjuet så ble jeg forutinntatt. En gjeng med «røde»politikere, en vanæret guvernør som i sitt virke som statsadvokat kjørte sak mot hele wall street. en investor som bruker pengene sine på å få valgt inn venstrevridde kandidater. senator Levin som regelrett «dreit» seg ut i kunnskapsløshet under høringen med Lloyd Blankfein.. I mine øyne så kan man ikke gardere seg mot f.eks jordskjelv, jeg tror også at noen ganger så løper flokken i feil retning og må få et korreks. Banker, selgere, politikere OG forbrukere gikk bananas samtidig og det resulterte i en finanskrise. Jeg kommer aldri til å se på en låntager som signerer papirer på et 100% finansiert lån og 5 års avdrags/rentefrihet som uskyldig.. Det er faktisk her hovedansvaret for dette lånet ligger, ovenfor samfunnet og loven. 🙂