Siste blogg var knapt nok publisert før Financial Times kunne avsløre hvem som faktisk hadde «skylden» for nedsalget av japanske aksjer. Det viser seg at det var japanere selv som solgte.
Sannsynligheten for at noen av gårsdagens fondsforvaltere ber om unnskyldning for å ha fremført falske beskyldninger anser jeg allikevel for å være lik null.
Felles for en rekke aksjefondforvaltere som ble intervjuet på finanskanalen CNBC i går, var at de hevdet de visste hvem som var ansvarlig for det store kursfallet. Den utpekte skyldneren var trendfølgende hedgefond, også kalt CTA’er.
CTA står for Commodity Trading Advisors. Dette er fond som er regulert av Commodity Futures Trading Commission. CFTC er en tilsynsmyndighet i likhet med SEC. CTA’er handler i hovedsak i de mest likvide børsnoterte produktene.
Fellesnevneren for slike fond er at de er modelldrevet og trendfølgende. Det ligger ingen fundamentale økonomiske vurderinger bak beslutningene til disse fondene, de kjøper når modellene signaliserer at trenden er opp og selger og går short hvis modellene signaliserer at trenden er ned.
En CTA som vi benytter har 200 matematikere og fysikere ansatt. Lokalene deres er tomt for økonomer. Filosofien deres er at ingen kan spå markedet og at all kjent informasjon allerede er innbakt i børskursene. Jeg har forøvrig også tidligere skrevet om dette fondet tidligere og CTA’er generelt her.
CTA’er handler ikke bare i aksjer (stort sett aksjeindeksfutures), men handler på samme måte i rentemarkedet, valutamarkedet og råvaremarkedet. Dette resulterer i en diversifisert portefølje, selv om dette til tider allikevel betyr at de fleste av deres posisjoner kan være utsatt for de samme risikofaktorene. Fordelen er allikevel at de snur når de begynner å tape penger.
Denne fleksibiliteten frustrerer naturlig nok forvaltere av aksjefond som til enhver tid må sitte fullastet med aksjer. Sistnevnte har imidlertid en fordel som andre ikke har, nemlig at de kan ta æren når aksjer stiger og gi myndighetene skylden når det går galt. Det er nemlig myndighetene som har bestemt at disse skal sitte fullastet med aksjer til enhver tid.
Krikken av CTA’ene ville vært mer troverdig dersom aksjefondene også hadde satt fokus på CTA’ene når de kjøper aksjer.
Uansett, the proof is in the eating of the pudding. For investorene er det resultatene som teller. Nedenstående chart viser Barclays indeks over utviklingen til CTA’ene og MSCI-World, verdensindeksen for aksjer.
Perioden som er benyttet er lang nok til å ta med Asia-krisen, Russland-krisen, LTCM-krisen, dot.com boblen og finanskrisen.
Resultatet viser at over de siste 21 årene har CTA’ene levert en avkastning som er 126.77% høyere enn aksjemarkedet. Dette blir enda mer imponerende når man får vite at CTA’ene har klart dette med nær halvparten av svingningene som man samtidig ville ha blitt utsatt for i aksjemarkedet. Dette er trolig den virkelige grunnen til at aksjefondsforvalterne er frustrerte.