Banker og da spesielt investeringsbanker, har i lang tid forsøkt å rette opp sitt dårlige rykte etter finanskrisen. Til å begynne med klarte de utrolig nok å fly under radaren gjennom at myndigheter verden over febrilsk søkte etter syndebukker som de selv ikke hadde hatt ansvaret for å regulere.

Hedgefondene ble for myndighetene en meget opportun skyteskive. De valgte derfor å overse at de to hedgefondene som gikk overende som følge av subprime lån, nettopp var eiet av en bank.

Etter hvert som bevisbyrden mot bankene økte i omfang ble myndighetene tvunget til å ta inn over seg ikke bare hvor skylden lå, men også hvem som hadde tjent godt på det hele. Heller enn å innrømme skyld, lånte i stedet myndigheter bort skattebetalernes midler til bankene til nær null rente og lot dem fortsette sin virksomhet. Takket være dette har vi sett meget gode resultater i bankene i ettertid.

Intelligente medier har imidlertid ikke ville la saken ligge og påpekt både myndighetenes ansvar og satt fokus på bankenes opptreden. Følgende av dette har vært at PR-kampanjer har blitt iverksatt. Den utmerkede avisen Financial Times har både påpekt dette, fulgt og kommentert debatten, samt stilt kritiske spørsmål. 

Avisens redaktør synes å ha blitt særlig provosert av at Goldman Sachs, JPMorgan og Citibanks toppsjefer har gått ut og advart mot konsekvensene av at de har måtte redusere sin risiko dersom de i fremtiden skal kunne be skattebetalerne om penger. Ingen av dem liker at de er pålagt å redusere sin risiko eller selv ta ansvaret for følgende av den når det går galt.

Det siste utspillet hvor nevnte ledere hevder at risikoen nå er langt høyere i andre finansinstitusjoner (les: hedgefond), har provosert frem en granskning av denne påstanden. Basert på at jo større institusjonen er, desto større er faren (noe finanskrisen også viste) ble risikoen i verdens 10 største hedgefond sammenlignet med risikoen i de 6 største bankene. Denne avdekket følgende:

De 6 største bankene hadde i gjennomsnitt en belåning som var 15 ganger egenkapitalen. Det positive med dette tallet er at det er rundt 1/4 av hva de hadde før finanskrisen.

Gjennomsnittsbelåningen hos de 10 største hedgefondene var 1/5 av bankenes, nemlig 3 ganger egenkapitalen.

Egenkapitalen justert for risikoen i porteføljen (her hensyntar man likviditet og volatilitet) var dobbel så høy hos hedgefondene som i bankene.

Om ikke noe annet, taler vel utviklingen før, under og etter finanskrisen for seg.

Den store forskjellen mellom hedgefond og banker er at førstnevnte ikke har noe vern hvis posisjonene deres går galt, mens bankene kan løpe til skattebetalerne og be om hjelp.

Logisk nok er bankene villige til å ta en mye høyere risiko enn de som selv må ta ansvaret. De ønsker bare ikke at vi skal vite om det.