Det ville være frivoløst å hevde at American International Group (AIG) var alene om finanskrisen, men det hersker liten tvil om at forsikringsselskapet stod for et betydelig bidrag.
AIG utstedte nemlig villig vekk kredittforsikringsinstrumenter (CDS) som de ikke hadde finansielle muskler til å innfri. AIG gamblet på at disse ikke ville bli benyttet og at selskapet dermed ville klare å beholde premieinntektene. Det mest oppsiktsvekkende med det hele var at amerikanske myndigheter satt rolig og tillot dette.
Denne aktiviteten er forøvrig direkte sammenlignbar med at et forsikringsselskap gis anledning til å selge forsikringer de ikke har mulighet til å innfri dersom skade oppstår.
Problemet ble imidlertid enda større gjennom at investeringsbanker kjøpte slike CDS-kontrakter av AIG, la på en fet margin og deretter solgte dem videre til sine kunder. Videresalget skjedde i investeringsbankenes navn (de ville tross alt ikke at kjøperne skulle gå direkte til AIG og kjøpe disse billigere) og dermed ble investeringsbankene ansvarlige for kontraktenes oppfyllelse overfor kundene.
Haken her var at investeringsbankene heller ikke hadde nok kapital til å innfri disse forpliktelsene. Også dette satt myndighetene stilletiende og observerte.
Da finanskrisen inntraff og konkursene begynte å renne inn kom alt dette for en dag. AIG måtte reddes av skattebetalerne for å forhindre en kollaps i det finansielle systemet. Redningsoperasjonen medførte at bankene verken tapte noe som helst på sine feilslåtte veddemål eller ble straffet for manglende risikokontroll.
Amerikanske skattebetalere har utvilsomt erget seg kraftig over dette. Ergelsen har samtidig blitt dempet ved gleden over at landet tross alt unngikk å falle ned i årtier med mørke og generell fattigdom. I det minste frem til nå.
AIG meldte nemlig før helgen at forsikringsselskapet står i fare for å komme i likviditetsvansker på grunn av sin $46.6 milliarder store portefølje av kommunale obligasjoner. Kursen på aksjen falt 4.7% på fredag og er ned 20% hittil i år.
Det er således ikke mye som tyder på at myndigheter eller andre har tatt særlig lærdom av finanskrisen.