På grunn av enkelte råvarers spektakulære oppgang, omtales råvarer nå med en frekvens og dekningsform som normalt er forbeholdt aksjer. Sist uke var det spesielt bomull, sølv og kaffe som kom i fokus da prisen på disse steg kraftig.

Bomull har helt klart ledet an i år, med en oppgang på 44%. Vår egen «mocha-blanding» som ble omtalt 26. januar er opp 9.5% siden bloggen ble skrevet. Effektene som den uroen på Elefenbenskysten har hatt på kakaoprisene er blitt ytterligere forsterket av lavere enn forventede kaffeavlinger i Columbia og Mexico, samt frykten for at det samme vil skje i Brasil.

Den opprinnelige forventning om en columbiansk kaffeavling i 2011 på 10 millioner sekker, er nå blitt redusert til 8.5 millioner. I 2009 falt kaffeavlingene til 7.8 millioner sekker; det laveste på 33 år. Som en følge av disse faktorene samt finansiell etterspørsel, er prisen på Arabica-kaffe nå den høyeste den har vært på 30 år.

Frykt for inflasjon er den store driveren blant finansielle aktørers kjøp av råvarer. Jo oftere ordet «inflasjon» omtales i media, desto flere kjøpere kommer det på banen. Dette vises i nedenstående illustrasjon hvor det ukentlige antallet ganger «inflasjon» er benyttet i media er lagt oppå utviklingen på råvareindeksen.

Fokus på prisvariasjoner i enkeltråvarer gir imidlertid like feil inntrykk av råvaremarkedet generelt som når man gjør det samme i forhold til enkeltaksjer og aksjemarkedet generelt. Den generelle oppfatningen vi opplever er at de fleste tror råvarer generelt har steget voldsomt i år.

Ikke bare er dette feil, men hvis man ikke er nøye med hva man måler er selv råvareindeksene misvisende. Ser man ukritisk på råvareindeksen vil det ved første øyekast se ut som denne har steget 4.08% i år. Ingen «voldsom» oppgang, men tross alt meget bra på under 2 måneder. Denne indeksen hensyntar imidlertid ikke kostnaden ved å «rulle» råvarekontraktene fra ett forfall til det neste. Dette er noe man tvinges til å gjøre for å unngå å få levert råvarene når disse kontraktene forfaller.

Denne kostnaden gjenspeiler summen av lagertilgjengelighet, lagringskostnader, forsikring, finanskostnader og generell tilbud & etterspørsel på leveringstidspunktet. Totalen av dette kan være en kostnad for investoren («contango») eller en rabatt («backwardation»).

Størrelsen på contango eller backwardation er ulike for alle råvarer. Backwardation oppstår gjerne når det har oppstått en kortsiktig mangel på råvaren som man venter snart vil normalisere seg. En finansiell investorer må derfor bruke det vi kaller «total return»- indekser for å få et reelt bilde av den faktisk avkastningen.

Ovenstående chart viser SPGCCI-råvareindeks, først som vanlig prisindeks, deretter «total return» varianten. Begge målt siden årsskiftet.

Av sammenligningen kan vi se at investorer i år «kun» har fått en avkastning som tilsvarer 43% av prisindeksen, nemlig 1.77%. Man kan også tydelig se hvordan «rulle-kostnadene» («roll yield» på fagspråket) har økt kraftig i februar.

Et bevisst forhold til disse kostnadene er nødvendig være seg om man investerer gjennom ETF, CFD, råvareindekser eller kjøper kontraktene direkte i futuresmarkedet. Det er ingen tvil om at det for tiden er bøndene som, sikkert velfortjent, får den beste dealen.