Intens lobbyvirksomhet fra amerikanske banker har fått FASB (Financial Accounting Standards Board) – organisasjonen som bestemmer regnskapspraksis i USA, til å reversere ett av sine viktigste forslag til forbedringer etter finanskrisen.
Forslaget fra FASB gikk ut på at banker skulle oppgi markedsverdi på sine utestående fordringer (lån), slik at myndighetene og markedet fikk bedre innsyn i bankenes situasjon og dermed lettere kunne av dekke svakheter i deres soliditet.
Hadde man hatt slikt innsyn ville neppe Lehman Brothers ha hatt samme kvalitetsstempel (rating) som DnBNOR helt frem til banken meldte at den var konkurs.
Bankenes viktigste argument mot det FASB-forslaget ble fremsatt under en høring og lød: «Hvordan tror dere dette ville ha sett ut under finanskrisen?!!?».
Dette ønsket man tydeligvis ikke å vite, siden forslaget nå er trukket. Et gjennomsnittlig kursfall på 85% sier allikevel noe om dette.
Én gladmelding har imidlertid amerikanske skattebetalere fått i forbindelse med redningsaksjonen de måtte delta i for å redde noen av de største bankene under finanskrisen. Resultatet av redningen av Citibank vil sannsynligvis medføre en gevinst til statskassen på $12.3 milliarder.
Dette er forøvrig diametralt motsatt av Norge hvor resultatet av at skattebetalernes midler ble benyttet til redningsoperasjoner var skjermet konkurranse, dyrere banktjenester og solide overskudd for de angjeldende bankene.
Hei Eivind! Takk for hyggelig tilbakemelding. Det jeg ville ønske som analytiker/forvalter vil være at bankenes utlånsporteføljer ble delt opp i «buckets» i henhold til sikkerhetskriterier, betingelser og bransjer. Deretter kunne disse verdimessig bli vurdert i forhold til hvor tilsvarende lån omsettes i markedet. Sistnevnte vil da få en rolle som en type «benchmark». /Peter
Hei!
Takk for en spennende blogg! Jeg studerer revisjon, så dette var et ekstra spennende innlegg:-)
Med overgangen til IFRS for børsnoterte selskap har det vært en del debatt om virkelig verdi, som brukes mye i IFRS, versus transaksjonsbaserte verdier, som er det vanlige etter norske regnskapsprinsipper. FASB er også en ivrig bruker av virkelig verdi. Virkelig verdi er uproblematisk for eiendeler som omsettes på børs, men vanskelig for andre eiendeler.
Så til spørsmålet mitt: Hva foretrekker du som analytiker:
– opptakaskost på lånet, med noteinformasjon om lånekriterer, hvilke segmenter de har lånt mest til, rentebetingelser på lånene, osv. Slik at analytikerne selv må beregne virkelig verdi på lånene, eller
– et estimat på fremtidige tap, virkelig verdi, som sannsynligvis vil være vanskelig å etterprøve, subjektivt og farget av ledelsens preferanser.
Jeg ser absolutt nytten av virkelig verdi på låneporteføljen. Jeg mener imidlertid at mye av nytten vil forsvinne fordi estimatene er vanskelig å etterprøve.
Eivind