«I can calculate the motion of heavenly bodies, but not the madness of people.» -Isaac Newton
To år etter slutten på den største finansielle krisen kloden har opplevd på 80 år ber prognosemakerne som overså farene den gangen igjen om vår tillit. Mange av disse har i tillegg tatt feil en rekke ganger de siste to årene.
Tre faktorer taler til deres fordel. For det første det at de tok feil i flokk. Det er mye vanskeligere å skjule feil når man har stukket nakken ut og ment noe som var på tvers av flokken.
For det andre at feil opptrer mindre kritikkverdige når de fleste andre også har begått dem (flokken gir beskyttelse).
Det tredje er at tilfeldighetenes lov tilsier at man ikke alltid kan ta feil. Når man har tatt feil et antall ganger på rad er det dermed et håp for at neste prognose vil treffe.
Én ting som er sikkert er at det er de med størst suksess i de finansielle markedene har vært preget av at de nettopp ikke har vært flokkdyr, men tenkt og handlet selvstendig.
Redaktøren for Lex-spalten i Financial Times, John Authers, oppsummerte forleden de optimistiske prognosene for aksjemarkedene i 2011 slik: «Putting your money in the stock market is taking a bet on the behaviour of your fellow man and women».
Med dette mente han at aksjemarkedet meste av tiden fjerner seg så langt fra logiske verdsettelser at det man reelt sett er mer avhengig av andres adferd enn fundamentale faktorer.
Utviklingen som har ledet til samtlige bobler har bekreftet dette. I bunn og grunn er Authers’ betraktninger grunnlaget for at teknisk analyse har fått stadig flere tilhengere.
Markedsaktører savner ofte høydeskrekk. Tvert imot kan vi observere hvordan de blir stadig modigere og mer skjødesløse jo høyere markedet stiger. Prøver man tilsvarende på en stige vil imidlertid de fleste reagere motsatt. Jo høyere opp man klatrer, desto mer bevisst er man på konsekvensene hvis man faller. På en stige klatrer vi derfor saktere desto høyere vi kommer og holder oss suksessivt bedre fast.
Skal vi tro Sam Stovall, sjefsstrateg hos Standard & Poors, så bør vår adferd nå mer ligne på den vi vil ha dersom vi klatret opp en stige. Han viser nemlig til en studie de har gjort av hvordan aksjemarkedet i USA har hentet seg opp fra betydelige nedganger siden 1949.
Statistikken viser at den kraftigste oppgangen kommer det første året og at den deretter dabber av. I gjennomsnitt stiger den amerikanske aksjeindeksen 35% i sitt første år etter bunnen, 17% i det andre året og bare 5% i det tredje året. Unntak finnes selvfølgelig, dette er gjennomsnitt.
Forventningene har derimot alltid vært motsatt. Det første året var det få som hadde tro på oppgang i det hele tatt. Da virket fremtiden tross alt svært usikker. Deretter blir man sikrere desto fler år med oppgang man får bak seg. Akkurat som nå.
Det vi vet er at markedet i trend denne gangen så langt har fulgt gjennomsnittet i og med at år to, som vi nettopp er ferdig med, hadde lavere avkastning enn det første året.
For det amerikanske aksjemarkedet har oppgangen disse to årene vært på henholdsvis 23.45% og 12.78%, etter en nedgang i 2008 på 38.49%.
MSCI-World Stock Index steg 26.98% i 2009 og 9.55% i 2010, etter en nedgang på 42.08% i 2008. For Oslo Børs er tallene 64.78% og 18.35%, etter en nedgang i 2008 på 54.06%.
En annen statistikk de fleste vil ønske å overse, er sentiment indikatoren fra American Association of Individual Investors (AAII). AAII gjør gallupp på medlemsmassen sin for å måle hva de mener om utviklingen fremover.
I 2007 viste målingen at 55% var positive. 12 måneder senere var markedet ned 37%. I mars 2000 var det 66% som var positive og 12 måneder senere hadde aksjemarkedet falt 25%. Målingen lille juleaften 2010 var på 63.3%. Vi får bare håpe at at «fallet» til 51.61% på lille nyttårsaften redder oss fra slike utfall.
En statistikk som de fleste av oss vil finne glede i og i motsetning til de andre vil håpe at slår til, er hvordan det går på første handledag i det nye året. Her må vi hele 14 år tilbake for å finne et tilfelle av negativ avkastning. Det andre som er bra med denne statistikken er at vi kun er noen få timer unna resultatet.
Ha et fremgangsrikt år!
Hei Haavard! Vi brukte de to første børsdagene av året til å redusere risiko betydelig. Begrunnelsen for dette var at det virket som «alle» trodde på- og hadde satset penger på en januar oppgang. For oss synes det som mye av potensialet for dette allerede var tatt ut. Sentiment-tallene vi har sett indikerer tvert imot at de fleste er med og få nå «sitter på gjerdet».
Vi har ingen ensartet volatility bias i øyeblikket. Jeg tror ikke på noen amerikansk renteøkning i år, men at yield kurven vil bli brattere gjennom at lange renter stiger. Dette er et syn vi har hatt en stund.
Det har aldri før vært flere spekulanter i råvarer. En slik situasjon leder som regel til skarpe korreksjoner. Råvareindeksene er så langt ned rundt 2.5% hittil i år. /Peter
Hei Peter!
Har du blitt klokere etter den første handleuken? Tallene på fredag medførte ikke allverden av bevegelser, men det var lett å se en viss nervøsitet i form av VIX-bevegelser når markedet var ned rundt 1% midt på dagen i USA. Samtidig som optimismen er vanvittig høy nærmest overalt (på salgssiden), virket det også som mange nå sitter på gjerdet og avventer retningen videre. Er du long volatility nå? Ser du en renteøkning i USA som fullstending usannsynlig i år? Det ville jo vært interessant å se hva som skjer med gull hvis dollaren styrker seg…
Har du noen tall eller presedens på mengden spekulanter i råvaremarkedene og hva som skjer etter toppen i slike tilfeller?
Takk for en opplysende blogg og spørsmåloppfølgingen du tar deg tid til!
Godt nyttår Morten og takk for hyggelig tilbakemelding. /Peter
Ville bare si godt nyttår Peter, og måtte dette året bli framgangsrikt for deg også! Jeg er fast leser og må si at det er en veldig bra blogg du har, med mange bra innlegg. Også veldig bra at du kommenterer tilbake til de som skriver kommentarer 🙂
-Morten