Forestill deg at noen hadde fortalt deg at du kunne kjøpe en forsikring mot skader fra fall som var billigere desto høyere nivå du falt fra.
Eller enda bedre, du fikk anledning til å kjøpe en smykkeforsikring som ble billigere jo mer smykkene dine var verdt.
De fleste ville intuitivt sagt at det måtte være noe galt med en slik forsikring. Premiebeløpet forholder seg jo alltid til verdien av det som forsikres og hvor stor risikoen for skade er. Forsøkte noen å selge deg noe som utviklet seg motsatt ville du antagelig mistenke det for å være en svindel.
Én ting er jeg sikker på og det er at dersom det viste seg at en slik forsikring var en realitet, så ville du neppe bli sur dersom du allikevel ikke ble skadet eller frastjålet. Tvert imot ville du skynde deg å fornye den så lenge prisen var lav.
I finansmarkedet finnes det forsikring som oppfører seg nøyaktig som beskrevet, men dette tiltross er det få som benytter seg av den. Ikke bare det, men av de som tegner slik forsikring er det en betydelig andel som ikke fornyer forsikringen med mindre de opplevde en skade som gjorde at de fikk bruk for den. Boligforsikringen fornyer vi imidlertid alle årlig uansett om den blir dyrere og til tross for at de fleste ikke har fått anvendelse for den.
Forsikringen jeg har beskrevet er en realitet. Den forsikrer investoren mot kurstap og kan tegnes av alle. Når dette ikke skjer er det fordi de fleste som investerer i aksjer er mer redde for å gå glipp av litt avkastning enn de er av å beskytte verdiene sine mot en halvering eller verre.
Spesielt gjelder dette når det dreier seg om andres penger enn sine egne. Fokus på høyest mulig avkastning straffer en forsikringstankegang. Forvaltere oppfordres istedet til å ta høy risiko fremfor å være opptatt av å sikre verdier.
Nedenstående chart viser utviklingen på den amerikanske aksjeindeksen S&P-500 i det øverste panelet og utviklingen på kursforsikring (VIX-indeksen) i det nederste panelet. Grafen over kursforsikringen er invertert slik at en oppgang i denne betyr at forsikring blir billigere og vice versa.
Til tross for at det kan synes ulogisk at forsikringen blir billigere jo høyere aksjekursene stiger, viser utviklingen med all tydelighet at det er nettopp dette som skjer.
Målet daglig over de siste 5 år har korrelasjonen mellom disse to vært på 0.8 og det kan derfor hevdes at den er alt annet en tilfeldig. En annen interessant observasjon er at utviklingen på kursforsikring har ofte vært en indikator for hvilken retning aksjemarkedet vil ta. Dette vises ved to viktige tilfeller i ovennevnte chart.
En tredje ting man kan merke seg er at de tre siste gangene kursforsikring var så rimelig som den er idag var i august 2007, mai 2008 og april 2010. Det vi idag vet er at de som da kjøpte forsikring på «billigsalg» var blant de få som levde bekymringsløse under de påfølgende kursfallene. For disse føltes det både godt og var sant.