Investorer har aldri hatt lettere adgang til markedsplasser og kunne handle flere instrumenter enn man kan idag. Dette kan vi takke internett og effekten dette har hatt på global kommunikasjonstilgang.

Adgang til flere instrumenter bidrar også til at man har flere valg og dermed kan vurdere de ulike instrumentene opp mot hverandre. Man er ikke som før avhengig av å forsøke å spå retningen på markedene, men kan eksempelvis se markeder opp mot hverandre.

Etablerte sannheter kan dermed settes på prøve rent praktisk, ikke bare teoretisk. Verdens største oljefond, Abu Dhabi Investment Authority (ADIA), har nettopp gjort dette gjennom å hevde at de ikke lenger synes at emerging markets (EM) aksjer er billige i forhold til de utviklede markedene (DM). Med unntak av finanskrisen, har EM aksjer gjort det bedre enn DM siden 1999.

Chartet nedenfor viser MSCI Emerging Markets Index øverst og relativ utvikling til MSCI World Stock Index i det nederste panelet.

Man kan også sammenligne aksjer med andre aksjer, aksjer med obligasjoner, obligasjoner med andre obligasjoner, råvareselskaper med råvarer, råvarer mot andre råvarer, derivater med sine underliggende etc etc. Alt skaper muligheter, effektiviserer prising, skaper volum og sørger for likviditet.

Sølv steg eksempelvis 41% i forhold til gull i 2010, mens gull steg 3.6% i forhold til sølv i forrige uke. Hveteprisen falt 36% i forhold til mais i de tre månedene etter at panikkjøpet av hvete hadde gitt seg etter at Russland meldte om eksportforbud i august ifjor.

Idag er det en del som er opptatt av hvor kraftig kobber har steget i forhold til aluminium. Kobber steg ifjor 26%, mens aluminium kun var opp 4%. Statistisk ser dette forholdet strukket ut og hvis det også kan dokumenteres fundamentalt vil dette ikke bare ha betydning for kursforholdet mellom kobber og aluminium, men på aksjekursene til blant annet gruveselskaper i forhold til aluminiumsprodusenter.

Et annet forhold som også er statistisk strukket er forholdet mellom rentene på europeiske statsobligasjoner og europeisk high yield. Den mest effektive måten å handle et slikt forhold på er gjennom CDS-indekser.

Det har aldri vært mindre forskjell mellom disse rentene, noe som selvfølgelig er en følge av at mange europeiske selskaper gjør det godt, samtidig som mange europeiske land sliter på nasjonaløkonomisk nivå.

Det koster idag 4.4% i året av underliggende verdi å forsikre en indeks av 50 europeiske high yield selskaper mot konkurs. Samtidig koster det 2.19% i året for å forsikre en indeks av europeiske statsobligasjoner, hvor blant annet Norge inngår, mot konkurs.

Forskjellen på 2.21% er historisk lav. Bare fjorten måneder tilbake var denne forskjellen på 12%, eller 5.4 ganger høyere.

En annen «rekord» er forholdet mellom forsikring av europeisk statsgjeld og EM statsgjeld. Denne ble omtalt i romjulen. Forsikring av en indeks av EM statsobligasjoner koster nå 2.05% og disse ansees derfor nå sikrere enn europeiske statsobligasjoner.

Dette er et godt eksempel på hvor store endringer som har funnet sted bare de siste par årene.

Det finnes muligheter i alt og for de som tror problemene i Europa er overdrevne gir sistnevnte dem en mulighet til å «put their money where their mouths are».