Bloomberg spaltist Matthew Lynn mener at Volcker-regelen og nasjonale reguleringer vil gjøre livet svært usikkert og surt for de som har hatt det som jobb å skaffe banker inntekter gjennom egenhandel.

Ikke bare har noen av verdens mest fremgangsrike banker innenfor egenhandel «valgt» å slutte med denne aktiviteten, men arbeidsledigheten blant slike tradere har gjort at de har vansker med å få jobb andre steder.

Ambisjonen om å kunne drive denne aktiviteten videre i fond med investorkapital, har blitt møtt med uventet mye skepsis.

Før finanskrisen løp markedet ned dørene til tradere som hadde sluttet hos Goldman Sachs, Morgan Stanley og andre. Erich Mindich og Christian Siva-Jothy fikk rundt $3 milliarder hver i investorkapital før fondene deres hadde gjort sin første investering.

Etter finanskrisen er bildet ifølge Matthew Lynn helt annerledes. I stedet for at investorene stuper inn i disse fondene, fokuserer de heller på forskjellene som er i det å drive egenhandel i en bank kontra et fond.

De mest åpenbare fordelene man har hatt som trader i bank er at:

– man har sluppet å stille sikkerhet for posisjoner

– man har ikke løpt noen risiko for tap av egne penger

– man har alltid hatt tilgang på kapital

– man har kunne ta mange ganger så høy risiko enn det som tillates i fond

– myndighetene stiller opp dersom det går virkelig galt

Utenfor bankenes trygge havn finnes det ingen slike goder. Matthew Lynn mener derfor at det må være langt bedre ting disse traderne kan gjøre enn å risikere egne penger gjennom å starte investeringsfond. Disse er både kostbare å sette opp og investorer som måtte være interessert i å få midlene sine forvaltet krever i tillegg at forvalteren også må ha sine egne penger i fondet.

Lynn mener at tradere i banker har opplagte karaktertrekk som like godt kan komme til anvendelse innenfor andre områder av næringslivet. Han betegner disse typene som:»Self-glorifying, hyper-competitive young men and women with micro-second attention spans».

Basert på disse egenskapene foreslår han foreslår følgende alternative yrkesvalg for gruppen:

Social networking entreprenør. Fokus begrenset til én ting, men bare i noen få minutter vil være et pluss her.

Skilsmisseadvokat for hedgefond-koner (angivelig vil halvparten av dem skille seg på grunn av inntektsbortfall i løpet av de neste 5 år). Din naturlige aggresjon vil komme til verdifull nytte her.

Piratforhandler utenfor kysten av Somalia. Har du en gang klart å true noen til å kjøpe subprime-obligasjoner, er noen ungdommer utstyrt med jolle og rusten AK-47 ingen utfordring.

Saksbehandler i Finanstilsynet. Du kan alle triksene så utfordringen blir å forhandle deg frem til en bonus som belønner deg for hver avsløring du gjør. Sørg bare for at det ikke legges et tak på denne bonusen.

Personlig shoppingassistent. For den som er vant til å handle med andres penger passer denne jobben som hånd i hanske.

Lynn avslutter med å skrive at det finnes plenty andre muligheter. Bare fordi du har mistet jobben, har du fortsatt dine ferdigheter i behold. Det er bare snakk om å finne et nytt område for anvendelse.

Forfatteren Michael Lewis (Liar’s Poker og The Big Short) ser imidlertid annerledes på dette. Bankene har tjent altfor godt på denne aktiviteten til at de uten videre legger den ned. Han sammenligner derfor «forsvinningsnummeret» til egenhandlerne med en haifinne som forsvinner fra havoverflaten. Det at du ikke lenger ser finnen betyr ikke at haien er borte.