Selv om det er gammelt nytt kan man ikke la være å føle noe uhyggelig over statsminister Jens Stoltenbergs gjentatte møter med hedgefondforvalteren og filantropen George Soros.
I mai fikk sistnevnte fri tilgang til landet for å delta i en debatt om regnskogen. Sikkerheten rundt statsministeren måtte ha blitt betydelig skjerpet da Soros, verdens mest kjente hedgefondforvalter, møtte Jens Stoltenberg.
Man får unektelig flash-backs til FN-resolusjon 1441, vedtatt i november 2002 og som på basis av en rekke påståtte «bevis» dannet grunnlaget for invasjonen av Irak året etter. Bush administrasjonen gjentok sitt mantra om at det fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak så ofte og kraftfullt at denne usannhet til slutt ble til en sannhet.
Finansdepartementets tilsvarende påstand om masseødeleggelses-kapasiteten til hedgefond burde på samme måte være grunnlag nok til å nekte Soros adgang til landet, for ikke å snakke om forhindre at han kom i kontakt med landets viktigste person. Det er tross alt et kjent faktum at Soros i perioden 1992-1997 tvang både Storbritannia og Thailand til å devaluere sine valutaer.
Man kunne antagelig bare se det hvite i øynene på byråkratene i Finansdepartementet da den norske kronen brått falt 4% i verdi samtidig besøket.
Kunne faktumet at den største svekkelsen av norske kronen i 2010 skjedde samtidig med besøket virkelig være en tilfeldighet? Det skulle tross alt ikke mer til enn et feilaktig mediaoppslag som hevdet at de såkalte Terra-kommunene var lurt av hedgefond før departementet etablerte dette som en sannhet. Basert på dette ble regelverket de hadde lovet for 6 år siden satt på hold og institusjoners adgang til å investere begrenset. Utrolig hvor raskt det kan reageres når det passer politisk.
Når det gjelder George Soros kan han prise seg lykkelig over at det ikke samtidig med hans besøk og kronefall også ble rapportert om kornsirkler på Jæren. Med en slik bevisbyrde mot seg hadde han sannsynligvis endt sine dager i Gjest Baardsen «suiten» på Akershus.
Da støvet hadde lagt seg etter møtet med landets Stoltenberg stod nemlig sistnevnte trygt tilbake med et stort smil og en gavesjekk på $50 millioner fra Soros til regnskogsbeskyttelse. I Finansdepartementet ble det sikkert hvisket om at dette var blodpenger, men når hensikten er god blir midlene raskt helliget. Slik er det gjerne i politikken.
Hei Gjest. Det første jeg tenker om nivået på lange statsobligasjonsrenter er at disse gjenspeiler et langt dystrere syn enn nivået på aksjemarkedet. For alles del får vi håpe at førstnevnte tar feil.
Det andre jeg tenker om samme er hvor mye lenger ned skal disse rentene falle for at investorer «tvinges» til å ta risiko gjennom å flytte penger over i andre aktivaklasser.
Det er vanskelig og dyrt å inngå swap-avtaler hos meglerhusene, men fult mulig å gjøre det hos bankene.
Forskjellen mellom swap-renten og det de tilbyr deg i fastrente skyldes økte marginer hos bankene. Forstår at du blir frustrert, men verden er blitt en annen etter finanskrisen. Se bare renten mange bedrifter må låne til.
Til ditt spørsmål om EUR/USD så er dette valutaparet blitt i økende grad påvirket av krisen i PIIGS-landene. Du vil derfor finne at den nå har en høy grad av samvariasjon med utviklingen i SovX-indeksen.
Denne dynamikken er noe av det beste med finansmarkedene. Den kontinuerlige forandringen og dynamikken tvinger aktørene til hele tiden å stille spørsmål ved etablerte «sannheter» og tilpasse seg nye «normer».
Hadde dette vært så enkelt som mange tror hadde alle vært styrtrike. Norge er intet unntak; de fleste heltene i aksjemarkedet på 1980-tallet gikk overende i andre halvdel av dette tiåret. Nye kom til og i neste 10 år forsvant flertallet av disse i 1998. Nye kom til og ble gruset da IT-boblen sprakk i 2001. Nye kom til og disse gikk overende i 2008.
Unntaket er meglere (siden de kun stort sett opptrer som mellommenn) og investorer som skylder banker og meglerhus mye penger. Sistnevnte får status «verneverdige» og får fortsette samme runddansen i sykel etter sykel. /Peter
Har et spørsmål til om logikken i EURUSD. I første fase av finanskrisen (inntil sept. 2008) styrket EUR seg ved dårlige makronyheter (spesielt fra USA). Enkelte dager i juli 2008 ble EURUSD notert i 1,6 på dager med dårlige data fra USA. Etter sept 2008 er dette reversert. Hvorfor har det skjedd?
Hei Peter. Forsøker å følge med på rentemarkedet fordi utviklingen der de siste tre årene har vært en ledende indikator på aksjemarkedet. Har brukt UST10Y og AAA-A-spreaden som indikator for å kjøpe salg- eller kjøpsopsjoner på OBX-indeksen spekulativt (1-2 uker). De siste ukene har vi derimot sett lavere yield, lavere spread (med noen unntak) OG stigende aksjemarkeder. Du kan ikke redde min strategi, men hva tenker du om de stadig lavere rentenivåene internasjonalt?
Ser man på Norge er spreaden mellom NIBOR og ti års stat (NST474) på 40 bp. For en «recovery» eller «oppgangskonjunktur» må det være historisk lavt? Det virker som markedet er helt blåst.
Samtidig noteres swappene (naturlig nok) til stadig lavere nivåer. Jeg kjenner ikke til interbank rentemarkedet i Norge, men regner med det er umulig for privatpersoner å inngå swapper direkte med meglerhusene i Norge. Blir litt forbanna når 5års swap kvoteres til 3,35 og banken tilbyr meg fastrente til 4,60…
Hei Erik. Alle obligasjons- og kredittfond har steget både fjor og i år. I 2008 var det imidlertid forferdelig utvikling i samtlige fond med kreditteksponering. Dette som svar på det du skriver om at de er ganske trygge, ikke for å si noe galt om aktivaklassen. Kredittobligasjoner er mer et alternativ til aksjer enn et trygt sted å være. Til tross for oppgangen ifjor og i år mener jeg mange av disse fortsatt er svært attraktivt priset.
Når det gjelder hedgefond så er det tydeligvis myndighetenes oppfatning at kun meget velstående mennesker skal få adgang til disse. Så mye for sosialdemokrati.
Uansett hva dette måtte bli i fremtiden, så mener jeg at det handler om kunnskap, tillit eller begge deler å overlate sparepengene sine til andre. Fond bør derfor kunne legge frem hva de driver med og investorer bør etterspørre dette. Svært mange investorer i Norge er eksemplevis investert i aksjefond, men med unntak av Skagen er det få investorer som vet navnet på forvalteren av deres penger.
Når det gjelder det siste poenget ditt om påvirkning så er neppe dette et område som er publikumsmessig bredt nok for å bli tatt opp i Brennpunkt. Derimot har dette vært diskutert på Nyhetskanalen i samme kanal flere ganger. Senest fredag for en uke siden. I tillegg har både ansatte i Finansdepartementet, Finanstilsynet og politikere (også i regjeringspartiene) satt seg opp på distribusjonslisten. Man kan enda leve i håpet. /Peter
Dnb har et obligasjonsfond(bank/kreditt) som har gått 4.8% i år og der småsparere kan gå inn og ut uten kurtasjer.Syns det virket ganske safe.Skal en inn i hedgefond er det vel mere risiko og en ønsker mer avkastning.Fins det noe innen hedgefond småsparere kan gå inn i som du kan anbefale,Peter?Kombinasjonsfond har jeg stort sett dårlig erfaring med.
Når det gjelder din frustrasjon over finansdepertementets behandling av hedgefond,så høres det relevant ut.Spørsmålet er vel hvordan din bransje kan komme i en konstruktiv dialog med myndighetene for å «renvaske» hedgefondene.Det fås neppe til ved å lufte trykket på denne bloggen.Hva med å få Brennpunkt på TV2 til å lage et program om hedgefondenes rolle under finanskrisen i samarbeide med deg.Det kunne nok nå ut.