Øl, vold og skambanka bønder?
Hveteprisen har falt 20% på noen få dager. Dette har skjedd til tross for at spekulanter nå eier rekordmye hvete, enten i form av terminkontrakter eller gjennom kjøp av ETF’er.
Det interessante er at hveteposisjonene eiet av bønder og foredlere gikk fra long til short på toppen av markedet. Bøndene benyttet med andre ord de høye prisene til å dumpe sin beholdning og i tillegg selge fremtidig avlinger til spekulantene på de høye kursene.
Så langt kan det tyde på at det er finansfolket som denne gangen er skambanket og ikke bøndene.
Saueflokken ruler
En annen gruppe som skambankes for tiden er aksjeplukkere, i det minste i USA. Nedenstående chart viser nemlig at korrelasjonen (samvariasjonen) mellom aksjene i S&P-500 indeksen er rekordhøy. Sagt på en annen måte oppfører alt seg temmelig likt.
Dette skaper store vansker for aksjeplukkere, de som forsøker å spre sin risiko, samt hedgefond som spesialiserer seg på en forvaltningsstrategi som kalles long/short. Sistnevnte forsøker å kjøpe aksjer de tror vil stige og samtidig selge short aksjer som de forventer skal falle.
En høy korrelasjon betyr øket risiko for alle de nevnte gruppene.
En god nyhet
Nedenstående chart viser utviklingen i misligholdsratene på kredittkortgjeld i USA. I dette tilfelle er det kredittkort utstedt av Bank Of America, men tendensen er den samme hos alle utstederne.
Felles skjebne, felles trøst
Hva har hedgefondforvalterne Eric Mindich, John Paulson og George Soros til felles? De som svarte at de har norske aner tar feil. Det er det kun John Paulson som har.
Fellesnevneren er at de alle har kjøpt seg videre opp i gull gjennom det børsnoterte fondet SPDR Gold Trust (GLD).
Dette fondet består, som tidligere omtalt, utelukkende av en beholdning fysisk gull.
Hei ubgr. Takk både for innsiktsfulle innlegg og synspunkter. Jeg setter stor pris både på din kunnskap og dine synspunkter. /Peter
Jeg er jo enig med deg i det aller meste bortsett fra små detaljer, markedene for matvarer er og blir annerledes, moralsk sett. Men det er ikke til å komme utenom at ingenting er så galt at det ikke er godt for noen. Disse prisene er fantastisk for bonden med korn i jorden, eller på siloen. De høyeste klageropene har man i senere tid sett på de høyeste prisene, mens ingen gidder bry seg med for lave priser, annet enn internasjonale varianter av senterpartet.
Så kommer den andre biten, nemlig at høyere priser fører til sult. Og her ligger det moralske.
Jeg har ingen god løsning på hvordan man blir kvitt skadelige prisfluktuasjoner, hverken i den ene eller den andre retningen. Jeg er imidlertid av dem som tror fjerningen av ethvert handelshinder bedrer noe, men ikke alt (om værgudene vil ha det slik). Russland skulle ikke knepet igjen, for å sikre innenlandsprisene, og ukraina og kasakh. burde ikke følge etter. Vi lever på den samme maurtuen, og vi har et ansvar som strekker seg lengre enn det nasjonale. Beholdningsrestriksjoner på finansielle kontrakter bidrar også noe, men veldig mye går på det fysiske markedet, og der er det ingen.
Mitt levebrød ble disse råvarene, ved en ren tilfeldighet. Og etter 07/08 virker det som om befolkningen forøvrig har fattet interessse for det moralske ved matprisene, i alle fall de jeg omgås – enda de ikke utviser noen som helst forståelse for hvor maten deres kommer fra. Det blir vanskeligere og vanskeligere å forklare hva jeg gjør for levebrød, og ikke minst forsvare det. Slike som meg får enkelt skylden.
Som spekulant har jeg imidlertid (trolig) bidratt til like mye kjøperpress som selgerpress. Av aversjon mot unødig papirarbeid, har jeg aldri tatt levering av så mye som ett gram, og jeg har heller ikke tenkt til det. Mitt virke er finansielt, og bare det. Vi har hatt spekulasjon så lenge det har vært priser, og i en tidligere kommentar nevnte jeg faraos syv dårlige år (som gav faraoen kontroll over hele egypts arealer og gjorde alle til treller). Om noe, burde man kunne lese 2. mosebok som historiens største kornspekulasjon.
Har vi fått noen nye, finansielle, krefter, må det være indeksfondene, investeringsfondene, ETFene, som du har vært inne på, som kan sees på som en bruker av likviditet på longsiden. Det kan bli forstyrrende i en tid hvor ale snakker om underskudd, og pengene strømmer til – ingen tvil.
Jeg har imidlertid følelsen av at det denne gangen er på samme måte som alltid: når en prisoppgang når førstesidene, er det allerede for sent. Du har sett på mais/hvete, og jeg nevnte terminkurven til hvete. Med mindre den sydlige halvkule blir like dårlig som den nordlige, tror jeg dette går seg til. Det var litt murring i landbrukstidsskrifter her til lands ang matsikkerhetskornlagre i vår, og da jeg fikk spørsmålet, svarte jeg som så at med dagens, globale lagre av korn, er vi bedre rustet til å motstå det verste enn tidligere.
Det mener jeg fremdeles, og der er vi enige.
PS: Denne bloggen var av de bedre, så jeg skal forsøke å følge med. Jeg vet om bakgrunnen din, og har respekt for det du gjør. Såvidt jeg forstår er du dypt inne i eget fond, men nebb og klør, og det bidrar til troverdighet man ikke kan kjøpe ellers. Stå på, og god natt.
Hei ubgr. Takk for interessante innspill. Vi er ikke uenig i hva som utgjør spekulasjon. Jeg er imidlertid betenkt over at prispåvirkningen og effektene som den økende inntreden av rene finansielle aktører har på kornsorter som er nødvendige for å dekke basale næringsbehov. I gitte situasjoner kan dette tenkes å bidra til tragedier i fattige deler av verden. Hvorvidt motivet er økonomisk eller politisk spiller ingen rolle. Poenget er at det nå finnes et nytt maktmiddel som bør tenkes igjennom før skade inntreffer. Jeg snakker her kun om livsviktige råvarer. I de øvrige kan markedskreftene få herje fritt for min del. /Peter
Apropo bøndenes sikring av høye priser, så er det ganske standard. At sunt bondevett er det beste i korn, er kanskje ikke så rart.
Jeg kom til å tenke på en historie jeg hørte om en gammel bonde i junaiten: i femten år hadde han lagret hvete på siloen, og han solgte ikke heller i 07/08, enda han kunne nettet over 10 usd/bu. Svaret hans på hvorfor ikke var: Det er lettere å bruke pengene i banken enn pengene i siloen – i alle fall for kona.
Dette var en digresjon.