I mars 2008 offentliggjorde investeringsbanken Goldman Sachs en prognose som sa at oljeprisen skulle stige til over $200 fatet «i nær fremtid». Tidligere hadde samme investeringsbank vært først ute med spå oljeprisen over $100 fatet.
Sistnevnte inntraff i februar 2008, men i tiden mellom prognosen og $100 fatet hadde oljeprisen falt over 30%. Prognosen gjort i mars 2008 signaliserte på en måte et vendepunkt for Goldman Sachs generelt.
Aksjekursen deres hadde riktignok toppet ut 3 måneder tidligere, men det er ingen tvil om at bankens rennomé i tillegg til aksjekursen har blitt hardt prøvet siden.
Goldman Sachs har ikke bare fått meningsmålinger og politikerne mot seg for sin delaktighet i-, oppførsel under- og håndtering av kunder og motparter under finanskrisen; men deres evne til å spå retningen på markeder har i tillegg fullstendig falt fra hverandre.
«The Master of the Universe» må nå konkurrere på samme nivå som alle andre dødlige. I hvertfall nesten.
Goldman Sachs har imidlertid én stor fordel og det er at den en gang klarte å bli The Master of the Universe. Dette betyr at malen for å bli noe stort allerede er kjent for dem. Ved hjelp av fokus, flinke medarbeidere og en suveren internkultur vil veien være lettere enn den var første gangen. Mindre regulatorisk og politisk overvåkenhet enn vi opplever i øyeblikket må antageligvis også til for at dette skal komme igang.
Også oljeprodusentene har måtte ta tiden til hjelp. Prognosene på utviklingen i dette markedet har vært minst like dårlige som de pleier å være i aksjemarkedet. Den globale veksten er betydelig redusert og med det også etterspørselen etter havets gull. Selv ikke redusert produksjon som følge av utblåsningen i Mexico Gulfen og miljøvernshensyn har fått prisen opp.
Går vi tilbake til Goldman’s $200 «moment of fame» (prognosen deres stod i alle aviser), kan vi se at oljemarkedet selv ikke hadde særlig tro på denne prognosen. I det minste ikke over de neste 10 årene. Tvert imot, olje for fremtidig levering handlet lavere enn olje for umiddelbar levering.
Her tok markedet grundig feil idet oljeprisen fortsatte opp til like under $150 fatet i juli samme år. Forventningen i februar 2008 til hvor vi skulle være i august 2010 var ifølge terminkursen på $93. Kursen nå er $73, eller 22% lavere. Den er riktignok langt hyggeligere enn de $35 dollar fatet som hånet julefeiringen i 2008.
Det interessante er at det kun er 8% forskjell mellom 10 års prognosen gjort i 2008 og 8 års prognosen som terminkursen predikerer nå. Havner vi i midten av disse to prognosene blir i det minste oljeprodusentene glade da denne ligger 23% høyere enn dagens nivå.
Det jeg imidlertid føler meg sikker på er at når vi igjen «bikker» over $90 kommer analytikere raskt til å være ute med ny prognose om $200. Himmelen virker alltid nærmere sett fra fjelltopper.