Uttrykket «forsiktig forvaltning» benyttes sjelden i presseoppslag her i landet uten at det er negativt ladet. Dette er muligens ikke underlig tatt i betraktning at Norge er en nasjon med en høy per capita-interesse for Lotto.

De få som har flaks hylles som om det var beinhardt arbeid og betydelig intellektuell kapasitet som lå bak, mens de som ikke hadde flaks forbigås i stillhet. Tilbake sitter man med et inntrykk at det er lett å vinne. Den kontroversielle forfatter og foredragsholder Nassim Taleb har skrevet en meget god bok om flaks og tilfeldigheter. Boken «Fooled by Randomness» burde leses av alle.

De få som gjentatte ganger oppnår uttelling mot alle odds har enten synske evner eller, mer sannsynlig, funnet en lovlig eller ulovlig metode for å øke sine vinnersjanser. Den er bare ikke gjort synlig for andre.

Det første hedgefondet så dagens lys i 1949. «Oppfinneren» var finansjournalisten Alfred Winslow Jones. Han mente at ved bruk av en sikringsstrategi (hedge) var det mulig å oppnå høyere avkastning med lavere risiko enn det var gjennom tradisjonell, passiv investering  i aksjemarkedet.

Jones lyktes med sin strategi og hans forvaltningsstrategi er senere blitt benyttet av noen av verdens mest kjente forvaltere, herunder Warren Buffet.

Metoden og resultatene vant umiddelbar popularitet hos velstående investorer. Frem til da hadde disse måtte oppleve kraftige verdisvingninger i sine aksjeporteføljer. Det syntes for mange meningsløst å ha blitt rike på hardt arbeid gjennom mange år, for så å tape halve eller alt på noen få måneder eller kortere tid.

Jones’ investeringsmetode var lenge forbeholdt de rike siden minimumsinnskuddet i disse fondene typisk lå fra $1 million og oppover. Idag er det fortsatt de rike som investerer i hedgefond, men de har nå fått følge av nasjonale oljefond, pensjonskasser, legater, stiftelser og andre som enten ønsker lavere risiko enn ved tradisjonell forvaltning og/eller er avhengige av forutsigbar avkastning.

Disse vet at ekstraordinær høy avkastning sannsynligvis gjenspeiler høy risiko og at det er de færreste som har lykkes i å levere kun det første over en sykel. Renters renteeffekt og forutsigbarhet er viktigere.

Kjell Inge Røkke er en av disse. Med risiko i hans industrielle satsinger ser han seg ikke tjent med å øke denne ytterligere gjennom en risikabel finansforvaltningsstrategi. I forrige uke ble det kjent at Aker øker sine hedgefondinvesteringer gjennom å starte ett eller flere nye hedgefond. For å drive disse har han ansatt erfarne forvaltere fra det svenske hedgefondet Catella.

Catella-forvalterne er nettopp kjent for forutsigbarhet og lav risiko. Catellas største månedlige tap er på 3.73%. Til sammenligning er tilsvarende for Stockholms Fondsbørs -16.86% og Oslo Børs -25.22%.

Den årlige avkastningen til Catella har, som chartet og tallene viser, vært svakere enn den har vært i disse to aksjemarkedene, men så har også risikoen vært betydelig lavere. Det er verdt å merke seg at fondet har levert en risikojustert avkastning som er høyere enn både svenske og norske aksjer.

Dette er imidlertid uinteressant for de som foretrekker forutsigbarhet og heller vil bruke energi og tid på annet enn intens kursovervåkning. Finansdepartementet mener at kun Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) burde ha slike muligheter i dette landet. Røkke og andre tvinges derfor til å opprette sine fond i utlandet for å kunne oppnå dette.