De som måtte ha en betydelig appetitt for risiko kan ta en titt på følgende forhold: Som en konsekvens av tørke i Russland og nærliggende land i sørvest er store hveteavlinger blitt ødelagt. Dette har videre ført til at Russland har innført eksportforbud av hvete for å sørge for at de selv skal ha nok og for også unngå at prisene lokalt drives gjennom taket.

Konsekvensen av dette er at det har oppstått nær panikk etter å kjøpe hvete andre steder i verden. Dette kjøpspresset har igjen blitt forsterket av at finansielle investorer har hoppet på toget gjennom kjøp av hvete futures, hvete ETF’er og råvareindekser generelt. De to sistnevnte er tvunget til å kjøpe hvete når nye investorer vil inn, mens førstnevnte nærmest kan sees på som et veddemål mellom to parter om hveteprisen skal opp eller ned. Hveteprisen har steget med 83% de siste to månedene.

Væravhengige markeder har imidlertid større risiko i seg enn for eksempel aksjer. Ved en markert oppgang i etterspørselen etter aksjer kan selskapene utnytte muligheten til å utvide aksjekapitalen. Dermed trykkes det flere aksjer, noe som bidrar til at tilbudet øker.

I råvarer har man ikke en slik hurtigvirkende mekanisme da man er avhengig av å først finne ledige, dyrkbare områder. Deretter må man så, vanne, pleie og vente før det endelig kan høstes. Det kan med andre ord ta tid å justere tilbud og etterspørsel. Her i ligger risikoen for de som selger råvarer short.

Truslene er mange. Frost, tørke, uvær og andre naturkatastrofer, insekter, militære konflikter og sabotasje er alle faktorer som plutselig kan få dramatisk innvirkning på disse markedene. Det er med andre ord mange muligheter for dramatiske kursutslag.

Risikoen er høy men dette til tross dukker det til tider opp interessante situasjoner. Dagens forhold mellom hvetepriser og prisene på mais og ris er blant disse.

Panikketterspørselen av hvete skjer på tross av at USDA (United States Department of Agriculture) forventer at hvetelagrene i år vil være 40% høyere enn de var for bare 3 år siden. Ifølge USDA finnes det nok hvete og det pågående kjøpspresset drives av nyhetsoverskrifter, inndekking av short-posisjoner og spekulanter.

Paradokset er videre at lagrene av mais samtidig er på det laveste nivået vi har sett på 13 år. Mais brukes vesentlig til etanolproduksjon og dyrefôr (for de som måtte se kjøtt som et alternativ).

Ovenstående chart viser utviklingen på hvete og mais for levering i desember 2010 øverst til venstre, utviklingen på spreaden mellom hvete og mais under og statistikk over dette kursforholdet til høyre. Basert på de siste 2 år med daglig data er det en sannsynlighet på 0.17% for at spreaden skulle være så høy som den er idag.

Ris kan også sees på som et alternativ i matveien dersom vi er redde for at en ny matkrise står for tur. Prisen på ris har heller ikke beveget seg i nærheten av hva hveteprisene har gjort. Kort sagt finnes det alternativer å få kjøpt dersom estimatene til USDA skulle vise seg å være feil eller tørken i Russland bli langvarig.

Tilsvarende chart mellom hvete og ris finnes nedenunder. Her er det brukt 1 år med daglige data og sannsynligheten for at spreaden mellom hvete og ris er hva den er idag ligger på 0.44%.

Shorting av hvetekontrakter enten alene eller mens man samtidig kjøper kontrakter på mais, ris, soyabønner eller lignende er som sagt en risikosport – men noen finner både glede og utbytte i slikt.