Hedgefondenes opptreden i markedene er stadig gjenstand for debatt. Sterk misnøye ytres når hedgefondforvaltere åpent stiller spørsmål ved verdsettelser, påpeker misforhold eller rett ut sier at noe rett og slett er hinsides priset.
Går man til tiden forut for finanskrisen, vil man se at det var forvaltere av hedgefond som ytret bekymring for boligmarkedet i USA, graden av gjeld og det misforholdet som eksistere mellom utviklingen i kredittmarkedene og aksjemarkedet.
Langt fra alle hedgefond gjorde dette, men de var hedgefondforvaltere de få som stod frem og påpekte situasjonen. Idag vet vi at en dyp og svært alvorlig krise fulgte og selvom det var få som lykkes i å tjene penger under krisen, viser tallene at hedgefondene som gruppe gjorde det langt bedre enn andre.
Også krisen i Hellas ble varslet av hedgefondforvaltere. Dette ble et meget politisk betent tema hvor hedgefondene først ble beskyldt for å ta feil, deretter for å ha startet en krise som det ikke fantes noen reell årsak til, før både grekere, øvrige europeere og resten av verden måtte innrømme at både krisen og årsaken til den var høyst reell.
Mistilliten til ratingbyråene var også hedgefondforvaltere først ute med å påpeke. Ratingbyråenes oppgave er å være en form for «takstmenn» av selskaper, banker, gjeld og produkter. Det er deres kunnskap og integritet man betaler for. Både muligheten til å innhente kapital og prisen man må betale for denne kapitalen ble basert på analyser gjort av ratingbyrå. Det er derfor mange likheter mellom takstmenn i andre næringer og ratingbyråer innenfor finans.
Hvis man betaler NAF for å undersøke en bil og deretter komme med en tilstandsrapport og en prisvurdering, vil disse opplysningene som regel bli benyttet for å fastslå en verdi. Skulle det i ettertid vise seg at NAF har oversett vesentlige feil og mangler ved bilen vil dette danne grunnlag for en erstatning.
En takstmann som gjentatte ganger overser vesentlige feil og mangler vil neppe kunne overleve økonomisk. På grunn av at «takstmenn» i finansmarkedet nærmest har hatt monopol, har disse i lang tid ikke vært gjenstand for samme mekanisme.
Takket være hedgefond er dette endret. Ved siden av å stå frem å påpeke misforholdet mellom ratingbyråenes konklusjoner og realitetene, har hedgefondene mulighet til å utnytte andres passivitet i saken. Flere av ratingbyråene er nemlig børsnotert. Dette gjør det mulig for hedgefondene å «put their money where there mouths are» gjennom å gå short disse byråene.
Tidligere denne uken ble det kjent at dette også er skjedd da en av USAs mest kjente hedgefondforvaltere, David Einhorn, stod frem og fortalte at han hadde en stor short-posisjon i ratingbyrået Moodys. Utviklingen i aksjen taler for seg selv.
De argeste kritikerne vil nok hevde at hedgefond er åtselsfugler fremfor svaler. Vi får derfor trøste oss med at det i naturen også er få som liker åtselsfugler, men alle er heldigvis enige om at de gjør en nyttig jobb.
Hei Ivar. Selv karakteriserer jeg hedgefond som en kombinasjon av disse fuglene. Det jeg imidlertid merker meg er at alt plutselig og «uforklarlig» som skjer i markedene er man raskt ute med å gi hedgefond skylden for. I hovedsak tror jeg dette skyldes at aktører har behov for en forklaring, kan gjerne forklares som en kognitiv lukking. En annen grunn er at mange må ha en unnskyldning for hvorfor de tok feil.
Det man imidlertid glemmer med store posisjoner som påvirker kursene i den retningen de tar, er at disse på ett eller annet tidspunkt skal reverseres. Jo større posisjon man har tatt desto verre er det. Det samme gjelder de som forsøker å «muskle» markedet sin vei.
Min erfaring er at dette ikke er en businessmodell som holder over tid. Jeg kan ramse opp utallige eksempler og noen gode historier hvor tradere har lykkes med dette helt til de en dag møter en virkelig stor ordre som går motsatt vei; alternativt en større hai. Kostnaden ved å snu en stor posisjon samtidig som markedet galopperer avgårde har endt mange karrierer.
Når det gjelder å forsøke å påvirke markedet i retningen av ens egen posisjon og ønske er det vel knapt noen som kan konkurrere med aksjefondsforvaltere og aksjeanalytikere. I det minste i norsk presse. Det synes å være helt akseptabelt å overdrive utsiktene og oppgi urealistiske positive kursmål. Men dersom noen hevder at noe er overvurdert, stemples dette imidlertid raskt med at det kun er «hedgefond som er short og snakker boka si». Det hele er enda et eksempel på informasjonsmessig asymetri i markedene. /Peter
Jeg vet ikke så mye om åtselfugler, men det jeg vet om dem er at de sjelden nedlegger byttet selv. Hedgefondene derimot, deltar aktivt i å felle byttet. Når kursen på Moodys detter som en stein, kan dette selvføgelig skyldes at aksjen er råtten, men det kan også skyldes at et hedgefond har gått tungt inn og shortet aksjen. Høna eller egget, med andre ord. Og når den har en diger shortposisjon sitter vel ikke gribben rolig og pusser fjærene, den vil vel prøve å på virke resultatet, bittelitt?