Etter å ha rensket ut de verste nyttårsrally-spekulantene med en 15% korreksjon i januar, har den etterfølgende aksjeutviklingen vært god i 2010. Faktisk har den vært så god at de som proklamerte den største aksjeoppgangen i januar satser på at realiteten allerede er glemt. Tilliten er tydeligvis gjenvunnet fordi det er de samme som heller ikke nå ser noen reservasjoner mot at børsene skal fortsette til himmels.
Ingenting hadde vært hyggeligere. Dessverre er det imidlertid slik at markedene ikke har som hovedoppgave å være «hyggelig», men over tid reflektere den forventede og realiserte økonomiske utviklingen.
Selv om solen skinner og veibanen fortoner seg rett, lite trafikkert og tørr, kan det likevel være greit å gløtte ned på instrumentene for å forsikre at situasjonen vil forbli slik. Her er tre slike instrumenter man kan følge med litt ekstra på:
1. Hvis det er riktig som de fleste hevder at Kina er motoren i verdensøkonomien, er det da uproblematisk at kinesiske aksjer er ned over 11% hittil i år? Videre foregår det angivelig en voldsom bølge av eiendomsspekulasjon i landet hvor, ifølge avisartikler, selv hushjelper spekulerer i eiendomsmarkedet.
I Kina anses hushjelper for å ha samme predikativ effekt på markedsutviklingen som drosjesjåfører har i vårt hjemlige aksjemarked. Ingen forkleinelse ment for noen av disse yrkesgruppene. (For egen del føler jeg imidlertid at sistnevnte yrkesgruppe med fordel kunne kutte ut den obligatoriske Wunderbaumen, men det kan jeg muligens være alene om).
Denne voldsomme eiendomsspekulasjonen og forventninger til tross; nedenstående illustrasjon viser utviklingen i kinesiske eiendomsaksjer…
2. Rykter forteller oss at norske aksjemeglere nå er lut lei av å høre om Hellas. Kan så være og det samme var de når det gjaldt svekkelsen i kredittmarkedet forut for finanskrisen. Fornektelse er over tid imidlertid ingen holdbar strategi. Problemene i Hellas har blitt verre, ikke minst takket være Angela Merkel som har bråsnudd og nå dolker landet i ryggen. Hennes krav er fornuftig – det er fremgangsmåten jeg reagerer på.
Problemet er at Hellas ikke er et enkeltstående tilfelle, noe CDS-utviklingen (prisen på konkursbeskyttelse) på Portugal og Spania vitner om. Begge disse landene er, i henhold til markedet, nå i mye dårligere økonomisk forfatning enn midt under selveste finanskrisen.
3. Aksjemarkedene begynner å bli teknisk overkjøpt. Oppgangen i de ledende markedene siden bunnen i januar/februar har vært sterk nok til at lange momentum-indikatorer er overkjøpt og korte indikatorer viser negativ divergens. Divergens finner vi også i utviklingen på fremvoksende markeder generelt i forhold til utviklede markeder. Dette har kun betydning fordi det er sistnevnte som har dratt lasset i en årrekke.
Solen skinner som sagt fortsatt og krisepakkene befinner seg fortsatt i markedene. Det er imidlertid etter hvert så mange «instrumenter» som avviker fra optimale verdier. Det kan følgelig være risikabelt å overse dem.
Hei Erik! Det tok de internasjonale aksjemarkedene 8 måneder å oppdage at kredittmarkedene var i fritt fall. Deretter tok det ytterligere 7 måneder før Oslo Børs oppdaget utviklingen i de to forannevnte. Dette var i 2007/2008. Timing is everything, men det skader ikke å være forberedt. /Peter
Når smeller det Peter?Går det an å ha en formening om det?Kina problemene og Hellas m.m er jo godt kjent.Hvorfor slår det ikke mere inn?