Dette er ikke ment som et partipolitisk innlegg, men Fremskrittspartiets råd til Statens Pensjonsfond Utland – bedre kjent som Oljefondet – har ikke akkurat vært gode. Jeg forutsetter riktignok her at leserne er enige med meg i at det ikke er en god idé å selge aksjer på bunn og kjøpe på topp.
Politikere synes imidlertid aldri å la en grov bom gi dem anledning til refleksjon, ydmykhet eller gud forby innrømme feil. Tvert imot synes tabber å gi dem energien til å gjøre flere. I matematikken kaller vi fenomenet seriekorrelasjon. Spør man meg burde dette alene danne grunnlag for å avholde valg hvert år.
Fremskrittspartiets medlem i Finanskomiteen, Jørund Rytman, kaster nå bort finansministerens tid med å sende ham et brev med spørsmål om hvorfor Oljefondet har investert i hedgefond. Dette er forankret i at Hellas’ statsminister George Papandreou har anklaget denne typen fond for å ha «forsterket den greske krise». Samme type fond skal ifølge Rytman også ha blitt beskyldt for å ha «senket euroen».
La oss se på den første påstanden. Det er et etablert faktum at den greske regjering i en årrekke hadde løyet, bedratt og skjult realitetene om den økonomiske situasjonen i landet generelt og gjeldssituasjonen spesielt.
Ordene «løyet», «bedratt» og «skjult» burde normalt sett fått det til å ringe en bjelle om Papandreous troverdighet, men tydeligvis ikke hos finanspolitikeren fra Frp. David Toska burde ri på denne bølgen og fremme en serie anklager mot påtalemyndighetene i Nokas-saken. Med Frps hjelp har vi hele banden ute før sommeren.
Det har selvfølgelig gått Rytman hus forbi at nettopp en europeisk granskningskommisjon har konkludert med at totalposisjonene av instrumenter som kunne tjene på at realitetene innhentet greske statsobligasjoner kun var på 3.7% av den utestående gjelden. Det var følgelig ikke de som forsterket krisen, men realitetene som innhentet Hellas!
Når det gjelder euroen var det faktisk en rekke europeiske finanspolitikere som hevdet at denne var for høy ved slutten av fjoråret. Når de nå har fått rett er det rimelig at hedgefond får skylden? Det er som en dyreverner peker ut en storelg for et jaktlag og først klager etter å ha spist elgsteken. Normalt sett er ikke politikere så beskjedne med å påpeke at de endelig har fått rett i noe.
Filosofen Nassim Taleb hevder at den kollektive visdommen halveres hvert 10. år. Rytman synes tydeligvis at dette er altfor lang tid og nærmest overanstrenger seg nå for å korte ned denne tiden. Hadde han hatt et innslag av ydmykhet hadde han meldt overgang til Stortingets Transportkomité. Der er det idag i det minste umulig å forverre situasjonen.
Haha, ekstremt vittig skrever Mr. Warren. Du er tydeligvis oppbrakt, men det hindret deg ikke fra å komme opp med gode metaforer.
Hei og takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg følger dessverre ingen blogger. Når jeg leser noen så er det fordi de flagges på saker jeg har nyhetssøker på hos Bloomberg og andre.
Jeg er ellers enig med deg vedrørende «Traders, Guns & Money». Jeg var heldig og kjøpte den like etter at den kom ut. /Peter
Hei Peter
Leser innleggene dine med stor interesse. Det du skriver er lærerikt og du viker veldig reflektert over de temaene du tar opp.
I tillegg til din blogg, så leser jeg Billy Blog, The Evil Speculator og Aksjespekulanten sine blogger. Jeg lurer på om du følger noen blogger du kunne tipse meg/oss om? 🙂
Leser for tiden The Big Short, som du hadde et innlegg av forleden. En skremmende og interessant bok.
Vil selv tipse om boken Traders, Guns and Money, av Mr Satyajit Das. Leste den boken for litt over ett år siden. Begge bøkene tar for seg (desktrutive) sider ved finansverdenen, spesielt ved derivater/komplekse finansielle instrumenter. Til forskjell fra Lewis, kom Satyajit med boken i 2006 og burde vært lest av mange flere da… Kanskje ville man ha vært mer observante ovenfor hva man drev på med og hvem man burde stole/ikke stole på i sine forretninger.
Det er jo intet nytt at politikere har et løst og uforpliktende forhold til fakta, men at de ignorerer både sunn fornuft, oppfordringer fra (i flere tilfeller uavhengige) spesialister og ikke minst bedre og flere alternativ for befolkningen de representerer er jo galskap. «A little knowledge is a dangerous thing». I tillegg er det jo såpass mye institusjonell og privat kapital i Norge at man burde sett muligheten for å skape grobunn for flere forvaltningsmiljøer som kan gi økte inntekter til statskassen på sikt. Istedenfor er det defensive, populistiske ytringer som rår igjen. Grobunn for politikerforakt er det iallefall nok av.