Det eneste normalt negative med den etiske debatten er at den er syklisk. Hvorvidt dette følger de økonomiske- eller de populistiske syklene er jeg usikker på. Det jeg imidlertid registrerer er at pendelen gjør store utslag til hver side og at vi nå er inne i en tid hvor populisme og politikk er en sterk drivkraft.
En slik drivkraft forringer ikke nødvendigvis temaene som tas opp, men det betyr gjerne at den fokuseres på det som oppfattes som stemmegivende temaer og begrenser seg til disse. Konsekvensen av dette blir en frustrerende mangel på helhetlig tenking, noe som igjen kan medføre utilsiktede økonomiske og andre skjevheter.
Temaet som har vært oppe den senere tiden relaterer seg, som også tidligere omtalt, til Hellas. Her er enkelte forferdet over at noen har tjent penger på grekernes økonomiske ulykke. Kritikerne har samtidig vært blinde for at det er greske myndigheter (og ikke en naturkatastrofe) som har satt landet i den nåværende situasjonen. I tillegg er de tatt for å ha løyet om situasjonen. Manglende etikk hos de ansvarlige har imidlertid ikke vært et tema man har ønsket å ta opp.
Hvis vi lar sistnevnte debatt ligge og konsentrerer oss om den første, er denne heller ikke spesielt avgrenset. Spørsmålet om noen skal kunne tjene på andres ulykke må man kunne få lov til å reise, men i så fall bør den tas generelt og ikke isoleres til populistiske enkelttilfeller.
Her er noen andre dilemmaer man i så fall bør vurdere:
Råvarer: Sist vi hadde en internasjonal oppgang i prisene på jordbruksvarer ble det stilt spørsmål om det var etisk av spekulanter å kjøpe disse råvarene og derved bidra til å presse prisene høyere. Man hevdet at dette førte til at mennesker sultet ihjel.
En analyse av markedet viste imidlertid at kombinasjonen av lave priser og incentivordninger gitt av myndigheter hadde medført at man heller benyttet marken til mer innbringende aktiviteter. Dermed fantes det mindre tilbud da etterspørselen steg. Ingen har eksempelvis i denne anledning turt å kritisere omdannelsen av god jord til golfbaner.
For kornbøndene som hadde forblitt lojale mot sine produkter hjalp heller ikke prisoppgangen på lønnsomheten. Den økte marginen gikk nemlig til gjødselsprodusentene som skyndet seg å heve sine priser for å utnytte oppgangen i etterspørsel. Er dette etisk og burde Norge tjene godt på dette gjennom statens eierskap i gjødselprodusenten Yara? De som uttalte seg om spekulanter og sult valgte naturlig nok å overse sistnevnte.
Livsforsikring: Hvis det er uetisk å tjene penger på andres nød burde det ikke i så fall være uetisk å tjene penger på andres død? Én ting er knakende klart og det er at utbetalingen av en livsforsikring ikke går til den avdøde.
Inkasso: Hvis det er uetisk å tjene penger på økonomisk nedgang i et land er det da ikke verre at noen tjener penger på det samme når det gjelder enkeltpersoner?
Banker: Er det etisk riktig av bankene som ble reddet av skattebetalerne å snu seg rundt og redusere lånetilgangen samt øke marginene mot de som reddet dem? Bankene hadde ikke en gang vett nok til å la være å skryte av sine resultater og sin ufeilbarlighet i etterkant av dette.
Våpenprodusenter: Burde vi som nasjon tjene penger på bedrifter som produserer utstyr utelukkende beregnet på å ta liv?
Skadeforsikring: Skal et skadeforsikringsselskap ha anledning til reassurering og i så fall for et større beløp enn de har risiko på? Dette kan nemlig være aktuelt når sannsynlighetsmodellene deres sier at forsikring er for lavt priset i forhold til sannsynligheten for skade. Hvis de har rett tjener de faktisk penger på en økning i antallet skader.
Purregebyr: Er det etisk at staten skal kunne ta kr. 200 i purregebyr mens det private er begrenset til kr. 60?
Ellers kan man ikke la være å registrere antallet ulike søksmål som kommer på banen etter finanskrisen. I 2007 var det kø av investorer, herunder banker, pensjonskasser og enda til Warren Buffett som ville utstede CDS (kredittforsikring) for å øke avkastningen sin med noen få rentepunkter i året. Når krisen var et faktum og man stod i fare for å måtte levere i forhold til forpliktelsen man hadde påtatt seg, forsøkte disse med alle midler å vri seg unna ansvaret. Var dette etisk riktig?
Dessverre er det uunngåelig at priser på det meste i et fritt marked beveger seg i takt med tilbud og etterspørsel og at det som regel finnes noen som taper når andre vinner.
Det er derfor merkelig at politikerne ikke har landet på å innføre fastkursregime på alt. Man kunne annonsere det en helg og si at kursene fra fredag gjelder. Dermed tar man bort det økonomiske incentivet for å tøye store deler av etikken, selvsagt sammen med motivet for nyskapning, forskning etc. Man ville i tillegg spare milliarder i året på honoraret til mellommenn.
Med et lite håp ville vi ha redusert vår livsstil tilstrekkelig når skatteinntektene fra oljen tar slutt til at vi kunne holde det gående. Mindre forurensning ville samtidig kunne gi bedre vekstvilkår og positive helseeffekter, så det behøver ikke å bli så galt. Vi må bare se helhetlig på situasjonen. Merkelig at ingen politiker har foreslått dette. Kan det ha noe med skatteinntekter å gjøre?
Hei Håvard! Instrumentene du nevner kan bidra til en mer korrekt prising av underliggende aktiva. Dette fordi de gir aktører som mener at prisingen på sistnevnte ikke henger sammen med realisme en anledning til å uttrykke dette. Dermed reduseres faren for over- og underprising. De gir også anledning for markedsaktører å tilpasse sin risiko gjennom at det er noen som er villige til å ta den andre siden av handelen de ønsker å inngå. En aksjes avkastningsprofil er utgangspunktet 45 grader. Gjennom kjøp eller utstedelse av opsjoner på samme aksjen kan denne vinkelen skreddersys til det synet man måtte ha.
Hadde ikke CDS kontrakter funnets kunne finanskrisen blitt mye verre. Det positive med disse var at de ga investorer anledning til å beskytte seg mot et fall i kredittmarkedene. Utstederne var aktører som var grådige etter noen få prosenter til med avkastning og fortjente det de fikk.
Når det gjelder CFD var disse opprinnelig laget for at utlendinger skulle unngå avgift på aksjekjøp i Storbritannia. Dermed kunne britiske selskaper tiltrekke seg utenlandsk kapital. Volumet nå gjøres i steden av spekulanter som er ute etter skyhøy gearing og verken forstår risikoen de løper eller kostnadene de betaler for dette. /Peter
kan noen forklare meg hvordan short handel, CDS og CFD handel og forsåvidt også furtures på råvarer kan bidra med noe i økonomien. Alt dette er veddemål, eller null sum spill, det beløp en tjener er nøyaktig det samme beløp som en eller flere andre taper. Hvorfor ønsker noen å ha slike systemer når det i bunn og grunn ikke bidrar med noe, annet en å gi mulighet for spekulasjon som alltid går galt for minst en part?
Et forsikringsselskap spiller selvfølgelig på at folk ikke blir for gamle,men det er likevel samfunnsnyttig ved at folk får litt ekstra penger å rutte med når de blir gamle og trenger det.At de investerer i aksjemarkedet gir risiko.Jeg går ut fra at innskyternes penger er sikret selv om selskapet går dukken,eller tar jeg feil?
Nå blir det dessuten undersøkt i norsk rett om noen av disse produktene var «kriminelle».Det skal bli interessant å se hva jussen sier?Kan innskyterne ha et håp etter rederdommen?
Dette med purregebyret er et tankekors.Hvorfor forventes det at vi er mere nøye mot staten enn mot andre individer?Ligger det noe gammelstalinistisk tankegang i dette om at staten er viktigere eller det overordnete i forhold til individet?En kan jo begynne å lure?Godt poeng Peter!
Hei Petter. Takk for hyggelig omtale. Det var prinsippet om å tjene på andres nød og død jeg forsøkte å illustrere. Når det gjelder ditt eksempel så er det jo de som har gjort nettopp det du beskriver med onde hensikter.
Pensjonsforsikring er ikke annet enn et veddemål fra forsikringsselskapet på at vi dør før den innbetalte premien pluss mottatte finansinntekter er brukt opp. Kombinasjonen av forlenget levetid og kraftige fall i aksjemarkedene er det verste som kan skje for et slikt selskap. /Peter
Hei!
Takk for Norges beste blogg!
Ser du nevner livsforsikring som et eksempel, men det er vel ikke så rett fram.. Hvis forsikringsmarkedet hadde fungert slik som CDSer ville det bety at jeg kunne ta ut livsforsikring på andre enn meg selv.. Hva slags incentiver gir det meg..? Bare en tanke…
Hei Erik. Hadde det ikke vært for short selgere og CDS-kjøpere hadde finanskrisen etter min mening blitt mye verre. Det var denne aktiviteten som bidro til å stanse en oppgang som ble drevet av grådighet og bensindamp.
Både produkter, prisingen av disse, salgsmetodene og kundebehandlingen mange investorer var utsatt for fra en rekke investeringsbanker og meglerhus var imidlertid kriminelt. Disse overlevde krisen gjennom å rane kundene sine og det hele ble belønnet av krisehjelp fra skattebetalerne. Dette medførte at disse stod igjen som vinnere etter at støvet hadde lagt seg.
Ikke uventet er det vanskelig for politikere å ta ansvar for dette. /Peter
Syns det er fint at du er opptatt av dette.Det er ikke bare å tjene penger.Det er også måten å gjøre det på.Man kunne jo skrive flere bøker om det du tar opp,men går det an å si noe generelt om etisk forsvarlig måte å tjene penger på?Kanskje kan man si at det er OK å tjene penger på kriser,andres ulykker om aktiviteten tjener samfunnet som helhet.Dette med helhet er viktig.Økonomer ser på det som tjener bedriften,kommunen,staten osv.Hvem er så samfunnet?Kanskje bør man med samfunnet tenke globalt?At det vi gjør skal komme samfunnet til gode,betyr i den forstand at det skal komme de fattigste til gode uansett årsak til at de er fattige ,slik at de får et liv som dekker grunnleggende behov.Ulikhet økonomisk mellom mennesker vil nok altid eksistere og er kanskje også nyttig?Når en setter de ulike situasjonene du beskriver i et slikt globalt perspektiv,blir nok det ulike økonomiske instanser foretar seg temmelig sneversynt som du også er inne på