Siden august 2009 har prisen på griser i USA og Oslo Børs steget nøyaktig like mye (29%). Dette nevnes forøvrig ikke for å gjøre et billig poeng av- eller foreslå at det har vært en «grisete» utvikling i aksjemarkedet her hjemme.

Det interessante med griseprisene (lean hogs) er derimot at i motsetning til tidligere, hvor prisen på fôr gjerne har vært den bestemmende faktoren, har dette forholdet nå totalt dekoblet. Faktisk så mye at det har oppstått en negativ korrelasjon mellom prisen på griser og prisen på fôr. Dette er naturlig nok til stor glede og lønnsomhet for grisebøndene.

Som forvalter av hedgefond oppstår det en naturlig ryggmargsrefleks som foreslår å gå long grisebønder og short griser i et forsøk på å låse inn denne gevinsten. Grisebønder, eller for den saks skyld hele gårdsbruk, er imidlertid dessverre ikke børsnotert. Et alternativ ville selvsagt være å by for en håndfull gårdsbruk i Nebraska og andre deler av USAs midtvest, men med tanke på norske myndigheters anstrengt forhold til kompliserte spareprodukter er det neppe klokt å vekke denne bjørnen.

I denne forbindelse klarer jeg ikke å la være å påpeke paradokset ved at norske finansmyndigheter synes det er ukomplisert at småsparere taper 50-100% av sparepengene sine i aksjer, belånte eiendomsinvesteringer eller kredittobligasjoner med jevne mellomrom. Taper derimot de samme renteinntekter på et strukturert produkt eller 20% i hedgefond må småsparere umiddelbart forbys å investere i disse.

Det er i denne forbindelse også vanskelig å forstå at å kjøpe aksjer i et teknologiselskap stiftet av tåkefyrster og bestående av luftige vyer, hemmelig teknologi, offentlige prospekter som i beste fall kan kalles «unøyaktige» og en negativ kontantstrøm som får Vøringsfossen til å se ut som en koselig liten sildrebekk skal være så mye tryggere enn å plassere sparepenger i et veldiversifisert hedgefond bestående av børsnoterte investeringer.

Det var godt å få dette ut. Føler meg bedre allerede.

Nå tilbake til grisene. Etterspørselen etter griser har som nevnt presset opp prisene, mens maisprisene (grisefôret) har blitt billigere. Sagt på en annen måte har produksjonskostnadene falt mens produktprisene har steget. Med andre ord kan bøndene glede seg over vesentlig høyere marginer.

En slik situasjon vil normalt bety en endring i markedsdynamikk. Grisebønder vil normalt enten vurdere å sikre sine ekstraordinære inntekter, sikre sine produksjonskostnader eller begge deler. De mer risikovillige kan selvfølgelig håpe at griseprisene fortsatt vil gå opp og maisprisene fortsette ned, i håp om at enda høyere fortjeneste kan oppnås.

Nerder, tallknusere (to ord som brukt sammen er lettere beskrevet med ordet «hedgefondforvalter») og bankene som har lånt penger til grisebøndene vil kunne påpeke at et så stort gap mellom fôrkostnader og grisepriser er meget sjeldent. Faktisk viser distribusjonen laget på dette forholdet mellom disse prisene (nederst i høyre hjørne av illustrasjonen) at dette kun har inntruffet i 0.6% av observasjonene. Bankene vil således nok anbefale bøndene å forsøke å sikre noen av disse inntektene. En annen trussel bøndene etterhvert vil møte er økt produksjon og konkurranse fra andre som ønsker å utnytte denne forsinkede julegaven.

Øverste halvdel av illustrasjonen viser hvordan prisene på griser og mais har dekoblet og halvdelen under viser griseprisene dividert på prisen på mais.

Gløtter vi på tilbuds- og etterspørselssituasjonen for mais isolert er det slik at fôrbruken utgjør den største andelen av den amerikanske produksjonen. Dernest følger ethanol-produksjonen. Totalt utgjør disse nesten 75% av etterspørselen. Med oljeprisen godt over $80 per fat igjen er dette også positivt for ethanol-etterspørselen og trenden går også mot å forlange en høyere andel biofuel i fossilbrennstoff. Øvrig forbruk av mais går til alt fra å produsere frokostblanding, aftershave, bleier, alkohol etc. Dette utgjør imidlertid kun noen veldig få prosenter.

Siden bruksområdet ikke er blitt vesentlig endret er det et paradoks at korrelasjonen mellom prisen på griser og mais brått har stupt til negative 0.54, mens den tidligere har ligget over positive 0.80.

Bunnlinjen er at mye tyder på at prisgapet mellom griser og mais burde bli mindre. Begge deler er børsnotert, kan handles elektronisk og finnes på Chicago Mercantile Exchange og Chicago Board of Trade. One word of advice: Disse er terminkontrakter med fysisk levering. Man må dermed påse å selge/kjøpe tilbake de kontraktene man er inne i før forfall. Hvis ikke står man i fare for å finne oppkjørselen blokkert av noen tonn mais og en illsint baconprodusent når man kommer hjem fra sommerferie.