conspiracy, n. The only possible explanation for certain types of irrational price action. There’s a government conspiracy to support the stock market; how else could it have rallied 70% since March? A crackpot theory held by nutjobs who can’t admit when they’re wrong. Have those conspiracy theory whackos never heard of an oversold bounce before?
John Maynard Keynes hevdet at: «Markets can stay irrational longer than you can stay solvent». Dette er noe som kan verifiseres av alle som har tilbrakt en stund i finansmarkedene. Mange opplever dette både på godt og på ondt.
Denne irrasjonaliteten får markedsaktørene til å ignorere faresignalene og holde på investeringer lenge etter at all fornuft har varslet om at det kun er bensindamp igjen i tanken. Tilsvarende skjer også til nedsiden. Alle er jo negative og det er derfor komfortabelt å ikke stikke seg ut, men å søke tilflukt i flokken.
Perspektiv skiftes også etter komfort. Når aksjer stiger får tvilere beskjed om at «the trend is your friend». Hvert år gullprisen har steget har vi derimot hørt at «det er liten vits i å investere i gull siden man ikke får utbytte eller rente». Det siste er ikke riktig, men det er det ikke mange som fått med seg. Det som imidlertid kan synes som viktig er at gull har steget i hele 9 år på rad og har så langt gitt positiv avkastning også i 2010. Her har virkelig the trend been your friend.
Siden begynnelsen av 2008 har gullprisen steget 67%, mens Oslo Børs i samme periode har falt 21%. Måler man eksempelvis over de siste 5 årene har en investering i gull gitt en markert bedre risikojustert avkastning enn eksempelvis Oslo Børs. Sharp Ratioen (avkastningen minus den risikofrirenten – som man ellers ville ha oppnådd – dividert på standardavviket) ligger på 0.94 for gull og bare på 0.08 på norske aksjer.
Til forskjell fra aksjer hvor selskaper raskt kan utvide aksjekapitalen gjennom å trykke opp nye aksjer når etterspørselen er stor, finnes det kun begrensede mengder med gull i verden. Det er i sistnevnte dermed opp til prismekanismen alene å justere ubalanser i tilbud og etterspørsel. Dette til tross har volatiliteten i gullprisen vært lavere enn for gjennomsnittet av norske aksjer.
Spekulantenes adferd i gull kan det være verdt å følge med på. Overdreven andel spekulanter har som regel medført skarpe korreksjoner i gullprisen. I mai 2006 falt gullprisen brått med 20%. Spekulanter hadde på dette tidspunktet en meget høy andel av den åpne balansen (utestående terminkontrakter) og en ETF (børsnotert fond) inneholdende gull var nylig blitt introdusert.
I 2008 falt gull 28% av en annen årsak. Investorer satt stuck med illikvide investeringer som f.eks eiendomsprosjekter og trengte kontanter for å møte sine forpliktelser. Man solgte der man kunne og gull var lett å omsette. Dette fallet til tross, gullprisen snudde opp igjen om sluttet dette finansielle katastrofeåret med en oppgang på 5%.
I november ifjor nevnte jeg i en blogg at den spekulative andelen igjen var svært høy. Kort etter begynte gull en korreksjon som ble på 13%. Denne korreksjonen ble stanset av at det ble kjent at Kinas oljefond hadde kjøpt en betydelig post i gull ETF’en og dette ble ytterligere forsterket av at den kinesiske stat hadde kjøpt nesten 200 ton gull direkte fra IMF. Dette og en oppgang til over $1100 per unse har forøvrig skjedd samtidig med at andelen spekulanter er blitt redusert til samme nivå som den lå på i slutten av 2007.
En interessant faktaopplysning når det gjelder gull ETF’en (GLD) er at John Paulsons hedgefond er den største investoren. Paulson ble verdenskjent da fondet hans leverte en avkastning på over 500% i kriseåret 2008. Nest største investor i GLD er en annen kjent hedgefondforvalter (George Soros), til tross for at han har advart mot at de lave rentene kan bidra til en boble i blant annet gull.
Alt dette er rasjonelt. Det som jeg fortsatt ikke finner rasjonelt er forholdet mellom gullprisen og S&P-500. Dette forholdet har jeg også omtalt i en tidligere blogg og fenomenet har fortsatt. Gullprisen og S&P-500 indeksnivået fortsetter å krysse hverandre. I nedenstående grafe har jeg inkludert lineær regressjon med 1 og 2 standardavvik på hver side av denne.
Ideen er å gå short gull/long S&P-500 futuren når førstnevnte ligger tilstrekkelig høyt nok og motsatt (long gull/short S&P-500 futuren) når gull er langt nok på nedsiden. Nå gjelder det bare å håpe på at irrasjonaliteten kan bidra til å gjøre oss skikkelig solvente.