Jeg er neppe alene om å bruke sammenligningen mellom bilkjøring og investoradferd. Poenget som forsøkes illustrert er at mens man i en bil samler data om hva som skjer og bestemmer hvordan man vil opptre ved å se fremover gjennom frontvinduet, gjøres ofte det motsatte når det handler om å investere. Blikket festes i steden i speilet og beslutninger fattes på basis av det som allerede har skjedd.

Har noe steget kraftig i årevis er det mye lettere å investere i dette enn om det motsatte har skjedd. Det hører til de absolutte sjeldenheter at noen etterspør noe som er iferd med å bunne ut, idet den historiske utviklingen for å komme i en slik posisjon er et kursfall.

I tillegg til frontrute og speil har vi noe annet nyttig i en bil, nemlig instrumentpanelet. Her finnes det en rekke instrumenter og indikatorer som har til hensikt å fortelle oss om tilstanden til bilen. Blinker en av disse rødt vil de fleste bilførere oppfatte at noe er galt. Det kan være noe så enkelt som manglende spylervæske eller noe så alvorlig som manglende olje. Uansett verdt å ta hensyn til.

Også finansmarkedet har slike «instrumenter». Det har faktisk veldig mange, slik at man tvinges til å velge noen med mindre man skal få et instrumentpanel som vil drive selv en F-16 pilot til vanvidd.

Hovedinstrumentene jeg benytter er likviditet, industriell etterspørsel, råvarer og transport. Her er noen av grunnene til dette:

Tilgangen på likviditet er essensiell for finansiering av prosjekter og bedrifter og bidrar sterkt til muligheten for nyskapning. Denne forverret seg markert allerede 5 måneder før kredittkrisen var et faktum, men ble av de fleste ignorert.

Kobber er verdens mest anvendte industrielle metall og benyttes i bygningsindustrien, bilindustrien, shipping, våpenindustrien etc etc. Følgelig gir utviklingen i kobberprisen et godt intrykk av industriell aktivitet.

Prisen på råvarer generelt forteller oss om konsum, etterspørsel og endringer i aktivitet.

Fraktrater forteller oss om behovet for transport og om mulige endringer i regional og global etterspørsel.

Så hva forteller disse oss idag? Tre av fire er positive. Likviditeten er god. Det er i denne måneden satt ny rekord i utstedelse av High Yield obligasjoner. Hittil i mars er det utstedt slike obligasjoner for $89.3 milliarder. Forrige rekord ble satt i november 2006 med $86 milliarder på én enkelt måned.

Kobberprisen er akkurat steget til ny årsbeste og er nær ved å ta igjen toppkursen fra før finanskrisen.

Råvareprisene har steget til tross for at den spekulative interessen har gått ned noe i det siste.

Fraktratene er imidlertid under press, men dette kan tilskrives en kraftig økning i antall skip fremfor en nedgang i etterspørselen. «Alle» så nemlig i speilet og bestilte nye skip da markedet var på topp rett før finanskrisen. Nå er de ferdigbygde, klare for oppdrag og presser ratene nedover. Utviklingen i fraktratene kan derfor tillegges mindre vekt i denne situasjonen.

Et lite gult lys blinker fordi en rekke internasjonale aksjemarkeder er kortsiktig teknisk overkjøpt, men hovedinstrumentene ser kort sagt meget bra ut og investorer kan dermed konsentrere blikket fremover. Her er flere ting verdt å følge med på. Arbeidsledigheten og refinansieringsbehov blant disse.

Både på veien og i aksjemarkedet vil imidlertid både muligheter og farer lettest både oppdages og unngås dersom man har blikket og fokus fremover og ikke i speilet.