Idag kan vi feire 1 årsdagen for bunnen av finanskrisen, i det minste om vi legger aksjekurser til grunn. Global «null-rente» og fri flyt av skattemidler til bankene ga tilslutt resultater og sendte kursene på de fleste «risky assets» (aksjer, kredittobligasjoner, råvarer etc) høyere.

En del andre aktører, som gjennom en mannsalder har vist at de ikke er i stand til å håndtere risiko, ble reddet denne gangen også. Dermed fikk de styrket sin tro om at «bare man skylder nok blir man skånet». Av samme årsak er det også gitt at vi vil oppleve nye finanskriser. Vi kan bare håpe at det går noen år mellom hver gang.

Fra 1929 tok det tross alt 58 år til den neste som kom i 1987. Deretter tok det 10 år til Asia-krisen som umiddelbart ble etterfulgt av at Russland gikk konkurs i 1998. 2 år senere sprakk IT-boblen og 8 år senere fikk vi Finankrisen. Av dette ikke lett å finne forholdstall som kan fortelle oss når neste krise kommer. Selv tallrekken til den italienske matematikeren Leonardo Pisano Bogollo, bedre kjent som Leonardo Fibonacci, synes å komme til kort.

Nedenstående chart viser finanskrisens påvirkning på aksjemarkedet målt med verdensindeksen for aksjer, MSCI World Stock Index. I det minste en god illustrasjon på at prosenter ned og prosenter opp ikke er det samme.

Meglerne med «sete» på New York Stock Exchange har dobbelt grunn til å feire idag. Etter 218 år med drift og en oppussing de siste 12 månedene til $10 millioner har de endelig fått seter de kan sitte på. Verdt å tenke på neste gang man er tvunget til å stå på en trikk mellom to holdeplasser.