Med en oppgang på 7.3% ble VIX-indeksen vinneren i går. Store kjøpere av amerikanske aksje- og indeksopsjoner ble lokket frem da disse falt til historiske bunn-nivåer. VIX-indeksen som måler hvor dyre eller billige slike opsjoner er, falt denne uken til det som var det laveste nivået både i 2007 og 2008.

Dette prisnivået og den tidligere nevnte skjevheten i opsjonsprisingen, ga investorer mulighet til en rekke attraktive strategier. Den mest alminnelige strategien er å benytte den lave forsikringspremien til å kjøpe seg beskyttelse mot et eventuelt kursfall (kjøp av salgsopsjoner).

Andre strategier som prisingen har gjort attraktive, er å benytte kombinasjonen av lave opsjonspriser og den nevnte skjevhet i prisingen til å skaffe seg meget rimelige kjøpsopsjoner. Dette forusetter selvsagt at man har et positivt markedssyn.

Andre benytter ovennevnte strategi til å ta gevinst på aksjer man sitter med og isteden skaffe seg kjøpsopsjoner. Derved redusere man risikoen ved et kursfall, idet man nå kun risikerer premien på opsjonen. En meget effektiv stop loss som nok mange ønsket at de hadde under finanskrisen og ikke minst den 20. oktober 1987, da Oslo Børs åpnet ned 25%. Man får også frigjort mye kapital ved å gjøre dette.

En tredje strategi som var mulig å gjøre, var å benytte skjevheten i prisingen til å finansiere en billig kjøpsopsjon gjennom utstedelse av en mye høyere priset salgsopsjon. Hvis man ønsket å gjøre dette premienøytralt (uten utlegg), kunne man skaffe seg en kjøpsopsjon som lå mye nærmere kursen på den underliggende aksjen eller indeksen enn salgsopsjonen. 

Et annet alternativ ville være den ovennevnte, men med lik avstand til underliggende aksje eller indeks, bare at man kunne kjøpe flere kjøpsopsjoner for beløpet man fikk inn ved å utstede en salgsopsjon. Dermed får man vesentlig mer «trykk» til oppsiden. Nedenstående graf viser avkastningsutviklingen til en slik posisjon. Til sammenligning vil avkastningvinkelen til en aksje være 45 grader. 

Begge de sistnevnte strategiene innebærer at man kan tape dersom kursene faller, men man vil i så fall ha et tap som er mindre enn om man satt med aksjer. Ved sistnevnte strategi får man en eksponensiell avkastningsutvikling til oppsiden.

Forøvrig finnes det opsjoner på VIX-indeksen og disse er så populære at nye volumrekorder settes nesten daglig. Tradere av slike er også blitt blant de mest attraktive på arbeidsmarkedet i London og New York. I går meldte nyhetsbyrået Bloomberg at den mest erfarne VIX-traderen hos den store franske derivatbanken Societe Generale hadde takket ja til et tilbud fra et New York basert hedgefond.

Alpha is just beta waiting to be revealed

Med unntak av rene indeksforvaltere, hevder nesten alle forvaltere eller investorer i finansmarkedene at de besitter «alpha». Har man alpha betyr dette at man er i stand til å skape reelle merverdier utover markedsutvilingen. Det motsatte av alpha er «beta». I sistnevnte er meravkastningen kun er et produkt av at man har tatt høyere risiko.  

Når flertallet av markedsaktører hevder at de har alpha er dette analogt med meningsmålinger  som viser at 85% av bilførere er av den oppfatning at de er bedre sjåfører enn gjennomsnittet.  

Overdreven risikotagning (beta) er typisk bakgrunnen for at mange av traderne i markedet må be om hjelp og betalingsutsettelser når kursene faller.

Hele ideen bak hedgefond er å gi forvaltere eller tradere som mener at de har alpha anledningen til å utnytte denne. År som 1998, 2001 og 2008 har imidlertid grundig bevist at mange av disse allikevel ikke hadde denne ferdigheten.

Men tilbake til hedgefondforvaltere og alpha. Bank of America Merrill Lynch (BoAML) har laget en indeks av de største aksjeposisjonene til hedgefond i det amerikanske markedet og sammenlignet disse med utviklingen til S&P-500.

Måten de får informasjon om dette er ved å lese rapporter fra SEC (det amerikanske finanstilsynet). Hedgefond med over $100 millioner i forvaltningskapital må nemlig hvert kvartal opplyse SEC om sine største aksjeinvesteringer. Disse opplysningene inngis på et formular som kalles 13F og må være SEC i hende innen 45 dager etter kvartalsslutt.

Det er viktig å forstå at indeksen ikke viser utviklingen til de aktuelle fondene, men kun av long-boken deres. Denne delen er allikevel relevant og sammenlingbar med indeksen idet den forteller hvor flinke aksjeplukkere hedgefondforvalterne er. 

Informasjonssystemer som Bloomberg rapporterer disse 13F posisjonene. Her finner man hvilke aksjer som er kjøpt, antallet og navnet på fondet som har kjøpt.

BoAML indeksen inneholder dermed de mest populære aksjene hos hedgefondforvalterene og gir banken (og andre) anledning til å måle dette utvalget i forhold til markedsutviklingen. Indeksen ble startet i slutten av juni 2008.

Resultatet så langt viser at hedgefondene hatt en avkastning på aksjene de har plukket på 14.43%, mens S&P-500 indeksen i samme periode er ned 10.09%. Meravkastningen til hedgefondene er med andre ord på hele 24.53%.

Beregningen til BoAML viser videre at «hedgefondaksjene» falt omtrent like mye som markedet da krisen herjet, mens de steg hele 46% mer enn markedet ifjor.

Mulig dette forklarer hvorfor pensjonsfond og institusjoner igjen øker sine investeringer i hedgefond.