According to a complex and largely nonsensical mathematical equation reckoning with such variables as weather, debt, and seasonal motivational levels, yesterday was officially the most depressing day of the year. From now until Christmas the outlook can only improve.

Kinas økonomiske krisepakke på $586 milliarder, ytterligere $124 milliarder til utbedring av helsesektoren og en rekke andre tiltak er i sum større enn noe annet land. Resten av kloden har således mye å takke kineserne for idet det var denne pakken som sørget for at den økonomiske motoren i landet fortsatt gikk. Uten denne ville de øvrige globale pakkene muligens reddet bankene på kort sikt, men uten kinesisk etterspørsel etter varer og tjenester ville verdensøkonomien raskt skåret seg.

Kineserne var også de «smarteste gutta i gaten» ved at de raskt reagerte på signalene om nedgang gjennom å stanse importen av råvarer og heller benytte den innenlandske etterspørselen til redusere sine varelagre. Samtidig benyttet de også muligheten til å forbedre sin forhandlingsposisjon overfor sine utenlandske leverandører. Stimulitiltakene virket således perfekt idet behovet for ny import inntraff samtidig med at råvarepriser hadde falt 70% og fraktrater var ned 95%.

Gjenopptakelse av importen stanset fallet i både råvarepriser og fraktrater. Oppgangen i disse to markedene ga igjen gnisten til- og grunnlaget for fjorårets oppgang i aksjer og en rekke andre aktiva.  

Tilsvarende mange andre land var bygningsindustrien i Kina en av næringene som fikk de største tildelingene av midler. Infrastrukturelle utfordringer økte behovet for sentralisering og nye byer dukket opp som paddehatter. Behovet for sentralisering kombinert med en voldsom økonomisk veksttakt medførte at etterspørselen etter boligblokker og næringsbygg skjøt i været med en hastighet som ikke står tilbake for Dubai, inntil nylig, og Hong Kong før det.

Kineserne har riktignok varslet om en boble (av en eller annen grunn er de de eneste som kan snakke om dette uten å bli latterliggjort) og har iverksatt tiltak for å kjøle økonomien ned. Resten av verden er enten så avhengige av kinesisk vekst eller for tunghørte til å ta dette innover seg. Ordtaket «et bilde sier mer enn tusen ord» kan således muligens være til hjelp. Nedenstående grafe viser den kinesiske eiendomsindeksen. Det som får meg til å sette meg opp i stolen er at det er nettopp denne sektoren som indirekte har fått mesteparten av stimulansetiltakene.

Til tross for den stimulansedrevne oppgangen i 2008 og 2009 er eiendomsverdiene fortsatt bare halvparten av hva de var før finanskrisen. Kanskje en sektor det kan være verdt å følge med på?

Artikkelen ble publisert onsdag, 27. januar, 2010 klokken 09:06 og er arkivert i kategorien Marked, Råvarer, Samfunn. Du kan følge denne artiklens kommentarer via RSS 2.0. Both comments and pings are currently closed.