Banking is a social interaction of trust and reputation, mostly an awkward dance of alpha males surrounded by capitulating underlings reinforcing a hierarchy of influence all papered over by a coterie of lawyers. It is a mating ritual of balance sheet bravado and bullshit. – Nick Gogerty
Ovennevnte sitat føles litt som å kaste stein i glasshus når vi akkurat har startet bank. Ikke desto mindre skal det ikke underslås at det beskriver bakgrunnen for finanskrisen på en herlig innsiktsfull og velformulert måte. Sitatet er forøvrig meget aktuelt i disse dager hvor høringen til The Financial Crisis Inquiry Commission pågår.
I går var det det sjefen for investeringsbanken, Goldman Sachs, som måtte forsøke å holde en alvorlig mine mens han forsøkte å bortforklare hvordan banken hadde brukt $70 milliarder i krisemidler fra skattebetalerne til å spekulere seg til et resultat på $16.7 milliarder. Både det amerikanske kredittilsynet og sivile domstoler gransker nå bankens opptreden overfor egne kunder.
Ikke alle banker kan imidlertid slå i bordet med Goldman Sachs-lignende utvikling. Ifjor gikk 140 amerikanske banker konkurs og første bankkonkurs i 2010 er allerede et faktum. Nedenstående bankindeks har riktignok steget 135% på under ett år, men det er fortsatt 158% stigning igjen til den gamle toppen.
Inger steder å gjemme seg
Chartet over viser hvordan internasjonale aksjer, råvarer og eiendom beveget seg under finanskrisen. Mange investorer fikk i denne perioden en kostbar lærepenge i diversifisering, eller mangel på reell sådan. De mest populære aktivaklassene er nemlig sårbare for de samme faktorene, denne gangen utviklingen i kredittmarkedene og verdensøkonomien, og oppførte seg følgelig likt.
Kjøps- og salgssignaler på Oslo Børs-indeksen?
Man skal ikke ha vært lenge i det norske aksjemarkedet før man får med seg at retningen på den markedet har lite med norske forhold å gjøre. Med sjeldne unntak (det var en kort periode Kina) er retningen på Oslo Børs bestemt av den elektroniskhandlede S&P-500 futures-kontrakten. Denne regjerer i de 5 første timene av børsdagen i Oslo, mens i de siste 150 minuttene er New York Stock Exchange åpen og de som har kontrollen. Forskjellen ligger først og fremst i at Oslo Børs har større svingninger. De som praktiserer teknisk analyse på Oslo Børs indeksene vil således risikere å få falske signaler ettersom de i realiteten analyserer et volatilt derivat av S&P-500.
Det nedenstående chartet er ikke ment å illustrere dette, men vise hvor like aksjemarkedene har oppført seg under krisen.
En kuriositet
Siden mai ifjor har S&P-500 indeksen og gullprisen ikke bare gått i tandem, men hatt mer eller mindre samme nivå uten at det finnes noen opplagte grunner til det. Siden de synes å «gravitere» til å ha den samme kursen har vi vært fristet til å trade denne «spreaden» (short den med høyest kurs/long den med lavest kurs). Mangel på logisk forklaring har gjort at vi ikke har falt for fristelsen – sikre på at de vil gå hver sin vei for alltid så fort vi forsøker.
Interessant ‘fallacy’ i din tekniske analyse Hr. Røys. Hvis ‘lengden av trenden forsterker trenden’ betyr det at trenden vil brytes (alle trender brytes foer eller siden) naar den er paa sitt sterkeste 🙂
Haha, en fin beskrivelse av en stemning de fleste som handler verdipapirer har hatt eller kommer til aa faa:
>Mangel på logisk forklaring har gjort at vi ikke har falt for fristelsen – sikre på at >de vil gå hver sin vei for alltid så fort vi forsøker.
>
Interessant hvordan man paa daarlige dager og daarlige handler kan overbevise seg selv at markedet er en tenkende og ondskapsfull entitet og som er ute etter aa ta DEG personlig.
Hei Peter.Et par kommentarer.Ser ikke helt poenget ditt med at Oslo Børs får falske signaler.Sp 500 blir vel bare en del av det som bestemmer Oslo Børs sammen med mye annet,men kjøps og salgssignalene blir like gyldige etter mitt syn selv om det er en korrelasjon med sp500.Tror du tar feil eller hvordan tenker du?
Ellers et spørsmål til den spreaden du omtaler?I vanlig teknisk analyse vil jo lengden av trenden forsterke trenden slik at hvis dette er overførbart til ditt spreadeksempel skulle korrelasjonen bli sterkere jo lengre tid den varer?Dette helt uavhengig om man finner noen årsakssammenheng eller ikke.Har du noen tanker om dette?