Nyheten om forventet nedgang på 20% i Tanzanias sukkerproduksjon medførte i går et ytterligere hopp i sukkerprisen. Prisen på sukker har steget 117% på ett år og er nå den høyeste på 29 år. Blant  årsakene til oppgangen er dårlig vær i India, Brasil og Indonesia samt økt etterspørsel etter biodrivstoff. Dette er gode nyheter for folkehelsen, men dårlige nyheter for de med sukkerhunger og deres 2. deriverte; tannlegene.

Det finnes imidlertid håp. En stor del av den senere tids oppgang skyldes ubalanse i leveringssituasjonen på kort sikt. På én måned har sukker for levering i mars i år steget hele 30%, mens sukker for levering i mars 2011 kun har steget 5%.

Kan man imidlertid holde behovet for søtsaker i sjakk til mars 2011 er prisen over 30% lavere enn dagens nivå. Dette betyr at man ved uendrede sukkerprisene vil oppnå en avkastning på 46% på ett år ved å kjøpe denne kontrakten. Sagt på en annen måte et det med  andre for tidlig å gå short globale tannlegepraksiser.

Et mer interessant spørsmål er om sukker er så viktig at det iferd med å bli et nytt «gull»; noe alle flokker seg til ved den minste uro. Målt over de siste 3 år er prisen på gull i forhold til sukker nemlig på det laveste nivået vi har registrert. 

Slikt er oppmuntrende, men gruses dessverre om vi måler dette forholdet tilbake til 1980. Da viser det seg at forholdet mellom gull- og sukkerprisen (for hva denne relevansen måtte være) er nær normal.

Dette er dårlig nytt for amerikanere som tenderer til å ha en høy andel sukker i dietten. De har allerede store nok utfordringer med høy arbeidsledighet, fallende boligpriser og to kriger på et kontinent de fleste av dem ville følt som sterkt utfordrende å finne på et verdenskart. Pannekaker uten sirup til frokost er en prøvelse de i en slik tid kunne vært foruten.